IGP-Verdens største bruks hundesport

IGP-Verdens største bruks hundesport

IGP-Verdens største bruks hundesport (Internationale Gebrauchshunde Prüfungsordnung, oversatt til «internasjonal prøveordning for brukshunder») er en konkurransesport innført i 1899. Her prøves og konkurrerer hund og fører (ekvipasje) i tre hovedgrupper: Gruppe A (Spor), Gruppe B (Lydighet), og Gruppe C (Figurantarbeid).

Formål og Målsettinger

IGP-Verdens største bruks hundesport er designet for å vise hundenes allsidighet:

Gruppe A (Spor): Viser hundens evne til rolig, konsentrert og selvstendig søk.
Gruppe B (Lydighet): Fremhever samarbeidsvilje, presisjon og fart.
Gruppe C (Figurantarbeid): Tester hundens driftsanlegg, belastbarhet og samarbeidsevne.

IGP-prøver og konkurranser har to hovedmål:

Egnethestesting: Hunden skal vise sin egnethet for sitt anvendelsesformål.
Avlsvurdering: Bidra til å opprettholde og forbedre sunnhet og egnethet innen bruksarbeid gjennom generasjoner.

Prøvene skal også heve og opprettholde sunnhet og kondisjon. En bestått prøve er et bevis på hundens egnethet i avl.

IGP i Norge

I Norge benyttes gjerne samleforkortelsen RIK (Regler for internasjonale konkurranser) om IGP. Disse prøvene og konkurransene vurderer hundens egenskaper knyttet til søkeevne, belastbarhet, samarbeidsevne, selvsikkerhet, driftsanlegg, førbarhet og grepskvalitet.

IGP fungerer som et prøveprogram for selektering av avlsdyr innen oppdrett av brukshunder, sportshunder og tjenestehunder. NKK har arrangert RIK-prøver siden slutten av 1990-tallet, da IGP tidligere het IPO.

Deltakelse og Krav i IGP-Verdens største bruks hundesport

Prøver innledes alltid med en vesenstest. For å delta og trene i gruppe C med bitearm, må hunden ha bestått Ferdselsprøven (min. alder 15 måneder). Fører må ha gjennomført RIK-kurs, og både hund og fører må være registrert hos NKK med RIK-lisens.

IGP er ikke bare en sport, men et viktig verktøy for seleksjon og avl av brukshunder som kan tjene samfunnet på ulike måter.

Les NKK sitt «Regler for mesterskap RIK»

IGP-Verdens største bruks hundesport

IGP (Internationale Gebrauchshunde Prüfungsordnung) er en konkurransesport som tester hund og fører (ekvipasje) i tre hovedgrupper: Spor (Gruppe A), Lydighet (Gruppe B), og Figurantarbeid (Gruppe C). Sporten har utviklet seg til å bli en omfattende hundesport.

Nivåer i IGP

Det finnes tre nivåer i IGP:

IGP1: Anleggsprøve/opptaksprøve.
IGP2 og IGP3: Mer konkurranserettet, med større krav til ekvipasjene.

For å oppnå avlskåring etter tysk mønster kreves minimum IGP1.

Bedømmelse og Poengskala

Ekvipasjene bedømmes med en poengskala fra 1 til 100 i alle tre grupper, hvor 100 er høyeste poengsum. For å bestå en prøve må hunden oppnå minimum 70 poeng i hver gruppe (Gruppe A, B og C). I tillegg må hunden gjennom en vesenstest for å vise at den er skikket til å starte på prøve. Sporten er stambokberettiget, hvilket betyr at hunden får tittelen IGP1, IGP2 eller IGP3 etter bestått prøve.

Kvalifisering til VM

Ekvipasjer som ønsker å kvalifisere seg til VM må delta på en norsk prøve mellom avsluttet NM og før neste NM, og oppnå minimum 250 poeng med predikatet «G» (godkjent), samt minimum 80 poeng i hver gruppe. Vinnerne i IGP3 kan tildeles brukshundcertifikat IP dersom totalpoengsummen i tre prøver samme år er 270 poeng eller mer.

Det er HBU hos Norsk Schæferhundklubb som tar ut deltakere til Schæferhund VM (WUSV – World Union of German Shepherd Associations), mens NKK (KG RIK) organiserer FCI VM.

Formål og Målsettinger

Sporten tjener i hovedsak to formål, ifølge NKKs regelverk for RIK:

Egnethetstesting: Ved avleggelse av en prøve skal den enkelte hund vise sin egnethet for sitt anvendelsesformål.
Avlsvurdering: Prøvene skal bidra til å opprettholde og forbedre sunnhet og arbeidsdyktighet innen brukshundegenskapene fra generasjon til generasjon.

Prøvene skal også fremme og bevare sunnhet og kondisjon. En bestått prøve gjelder som bevis på hundens avlsdugelighet.

Gruppe A: Spor

Gruppe A tester hundens evne til å følge et spor rolig, konsentrert og selvstendig. Dette viser hundens naturlige instinkter og evne til å samarbeide med føreren under krevende forhold.

Dette utdyper de ulike nivåene og formålene med IGP, samt kvalifikasjonskravene for VM-deltakelse.

IGP Spor (Gruppe A): En Innføring i Øvelsen

IGP (Internasjonal Gebrauchshund Prüfungsordnung) er verdens største brukshundesport, og sporøvelsen (Gruppe A) er en sentral del av dette. Denne disiplinen tester hundens evne til å følge et menneskespor på ulike naturlige underlag, som gress, jord eller åker, ved bruk av nesen. Øvelsen krever presisjon, utholdenhet og intensitet, og bedømmes nøye av dommeren.

Hva er Sporøvelsen i IGP?

Sporøvelsen i IGP går ut på at hunden skal følge et lagt spor på bakken, som kan være flere hundre skritt langt. Underlaget er naturlig, og kan variere fra gress til åkerlandskap. Hundeføreren bruker en 10 meter lang sporline, og hunden skal utføre oppgaven ved å bruke hele lengden av linen.

Sporinnhold og Vanskelighetsgrad:

IGP 1:

Sporet legges av hundeføreren selv.
Hunden skal finne og markere tre gjenstander som er plassert på sporet.
Sporet består av minst tre rette strekker (langsider) og to 90-graders vinkler.
Sporet må være minst 30 minutter gammelt før hunden starter sporing.
Minimum lengde på sporet er 300 skritt.
Hunden har 15 minutter til å gjennomføre sporet.

IGP 2:

Sporet legges av en fremmed person.
Oppsettet ligner IGP 1, men sporet skal være mer krevende.
Tre gjenstander av forskjellige materialer er plassert langs sporet.
Sporet skal inneholde minst tre langsider og to 90-graders vinkler.
Sporet skal være minst 30 minutter gammelt.
Minimum lengde på sporet er 400 skritt.
Hunden har 15 minutter til å fullføre.

IGP 3:

Sporet legges av en fremmed person.
Sporet skal være minst 600 skritt langt.
Det skal inneholde fem langsider og fire 90-graders vinkler.
Tre gjenstander av forskjellige materialer er plassert langs sporet.
Sporet må være minst 60 minutter gammelt før hunden starter.
Hunden har 20 minutter på å gjennomføre sporet.

Gjenstander i Sporet:

Gjenstandene som brukes i sporet kan være laget av materialer som lær, tekstil eller tre. Hver gjenstand skal være rundt 10 cm lang, 2–3 cm bred, og 0,5–1 cm tykk. Det er viktig at gjenstandene ikke skiller seg vesentlig ut i farge fra underlaget, for å sikre at hunden bruker nesen aktivt.

Bedømmelse:

Dommeren vurderer hundens prestasjon basert på nøyaktighet, intensitet og utholdenhet. Hunden skal holde seg i kjernen av sporet gjennom hele øvelsen, og viser den grundig nesearbeid og nøyaktig sporføring, blir dette høyt verdsatt.

Sammenfatning:

Sporøvelsen i IGP tester hundens evne til å utføre nøye og utholdende nesearbeid på et krevende spor. Hunden skal følge sporet pålitelig og markere gjenstandene underveis, alt innenfor en gitt tidsramme. Øvelsen krever samarbeid mellom hund og fører, og er en av de mest imponerende testene av en hunds naturlige instinkter og trening.

Gruppe B: Lydighet

Gruppe B i IGP tester hundens samarbeidsvilje, presisjon og fart gjennom ulike lydighetsøvelser. Dette inkluderer grunnleggende kommandoer som sitt, ligg, og stå, samt mer avanserte øvelser som apportering, fremadsending og hopp.

Øvelser og Krav

Fellesdekk med forstyrrelser: Hunden må ligge rolig til tross for eksterne forstyrrelser.
Fri ved foten: Hunden går ved førerens venstre side, uten bånd.
Apportering: Hunden skal hente og bringe tilbake ulike apporter på kommando.
Fremadsending: Hunden løper frem til en angitt plass og legger seg på kommando.
Hopp: Hunden hopper over hinder og møne på kommando.

Lydighetstesten krever at hunden viser stor grad av samarbeidsvilje, presisjon og rask respons på førerens kommandoer.

Øvelser i Gruppe B for en IGP nivå 3 prøve

Fri ved foten: 15 poeng
Sitt under marsj: 5 poeng
Dekk under springmarsj med innkalling: 10 poeng
Stå under springmarsj: 10 poeng
Apportering på flatmark: 10 poeng
Apportering over hinder: 15 poeng
Apportering over møne: 15 poeng
Fremadsending med dekk: 10 poeng
Dekk med forstyrrelser: 10 poeng

Totalt: 100 poeng

I lydighet er samarbeidet mellom hund og fører avgjørende. Det er ønskelig med høy arbeidsglede i alle momenter, samtidig som hunden skal utvise både oppmerksomhet og konsentrasjon. Presisjon i utførelsen av momentene er også viktig.

Gruppe C: Figurantarbeid

Gruppe C tester hundens driftsanlegg, belastbarhet og samarbeidsevne gjennom ulike øvelser med figurant. Hunden skal blant annet søke etter figuranten, vokte og angripe på kommando, og vise kontroll og slipp på kommando.

Øvelser og Krav

Rundering: Hunden søker etter figuranten i et gitt område.
Bitearbeid: Hunden skal bite og holde figuranten på kommando.
Vokting: Hunden skal vokte figuranten og forhindre fluktforsøk.
Slippkommando: Hunden skal slippe figuranten på kommando fra føreren.

Gruppe C krever at hunden viser styrke, kontroll og høy grad av førbarhet under krevende og stressende situasjoner.

Øvelser i Gruppe C for en IGP nivå 3 prøve

Rundering: 10 poeng
Standhals og bevoktning: 15 poeng
Fluktforsøk av figuranten: 10 poeng
Overfall under bevoktning: 15 poeng
Ryggtransport: 5 poeng
Overfall etter ryggtransport: 15 poeng
Motprøve under bevegelse: 15 poeng
Overfall under bevoktning: 15 poeng

Totalt: 100 poeng

IGP-Verdens største Bruks hundesport

IGP er utformet for å vise hundenes allsidighet og egnethet for arbeid. Sporten tester hundenes naturlige instinkter, samarbeidsevne og mentale styrke. Gjennom de tre gruppene får hundene vist sine evner til søk, lydighet og forsvarsarbeid, noe som er essensielt for brukshundavl og avlsselektering. IGP-3 ekvipasjer kan oppnå brukshundcertifikat og delta i nasjonale og internasjonale mesterskap, som Schæferhund VM og FCI VM.

IGP er en krevende sport som krever mye trening og samarbeid mellom hund og fører. Det tar gjerne 3-5 år med kontinuerlig og korrekt trening for å få frem en god IGP3 hund. Den er ikke bare en konkurranseform, men også en viktig del av selektering og avl av brukshunder. Lydighetsprogrammet i IGP er forhåndsbestemt. Programmet ser likt ut for hver gang, med unntak av vanskelighetsgraden i de forskjellige klassene. Slik som i lydighet, er gruppe-c programmet i IGP forhåndsbestemt og kjent for hundefører og figurant. I C-arbeid er hunden trent til å se på bitearmen som figuranten har på, som verdens beste leke, og som den gjerne vil holde grep om. I C-arbeid ønsker man en selvsikker hund, og hundefører skal vise at den har kontroll på hunden i alle faser selv om hunden kommer meget høyt opp i drift. Det er derfor viktig å ha god lydighet på hunden før man begynner med C-arbeid, samt lære hunden å utføre lydighet med hundefører selv når hundens motivasjonen for å være hos figurant er stor. De viktigste bedømmelseskriteriene i gruppe-C er belastbarhet, selvsikkerhet, driftsanlegg, førighet og hundens grep.

For å kunne trene gruppe C med bitearm må hundefører først ha deltatt på RIK-grunnkurs som skal sikre at hundefører har nødvendige kunnskaper for trening. Hundefører må deretter ha gruppe C lisens på alle hunder som skal trenes i gruppe-C.

IGP-Verdens største bruks hundsport; Du kan lese mer om forskjellige prøvetyper i RIK programmet, inkludert ferdselsprøve, i regelverket for internasjonale konkurranser – RIK her: RIK regelverk versjon 2

IGP-Verdens største bruks hundesport, Leif Ove Skancke leker med Ubere Mtris Daisy

Trygge hunder

IGP-sertifiserte hunder er mye tryggere enn andre hunder på grunn av den omfattende treningen og kontrollen de er under. Trening i IGP innebærer høy disiplin, lydighet, og respons til kommandoer, som kan redusere risikoen for uforutsigbar adferd. Her er noen grunner til hvorfor en IGP-sertifisert hund er mye tryggere:

Streng trening og disiplin: IGP-hunder gjennomgår omfattende trening som fokuserer på lydighet, kontroll og sosial tilpasning. Denne treningen inkluderer å lære hunden å kontrollere sine instinkter og å reagere på kommandoer, selv i stressende situasjoner.
Mental stimulering: IGP-trening gir hundene mental og fysisk stimulering, noe som ofte fører til mer balanserte og tilfredse hunder. Dette kan redusere risikoen for aggressiv oppførsel som kan oppstå fra kjedsomhet eller understimulering.
Strenge krav for lisens og sertifisering: For å delta i IGP-trening og konkurranser, må både hund og fører oppfylle strenge krav, inkludert ferdselsprøve og RIK-kurs. Disse kravene er ment å sikre at hundene er under kontroll og ikke utgjør en fare for offentligheten.
Kjennskap til hundens adferd: Hundeførere som trener IGP, er vanligvis svært oppmerksomme på sine hunders adferd og signaler. De har en dypere forståelse av hvordan hunden reagerer i forskjellige situasjoner og kan derfor forebygge potensielle problemer før de oppstår.

Sammenligning med utrente hunder:

Utrente hunder kan ha større risiko for å utvikle problematisk adferd, inkludert aggresjon, på grunn av mangel på sosialisering, trening og disiplin. Utrente hunder kan også være mer uforutsigbare i nye eller stressende situasjoner fordi de ikke har lært hvordan de skal reagere på en kontrollert måte.
Manglende kontroll: Utrente hunder kan mangle grunnleggende lydighet, noe som kan gjøre det vanskeligere for eieren å kontrollere hunden i potensielt farlige situasjoner.
Sosial tilpasning: Utrente hunder kan være dårligere tilpasset til å håndtere ulike sosiale situasjoner, noe som kan øke risikoen for aggressive utbrudd mot mennesker eller andre dyr.

Sammenfatning: En IGP-sertifisert hund er ikke nødvendigvis farligere enn en utrent hund; faktisk kan den være tryggere på grunn av den omfattende treningen og kontrollen den er under. Risikoen for at en IGP-hund kommer i biteulykker er sannsynligvis lavere enn for en utrent hund, forutsatt at den er under korrekt tilsyn og kontroll. Som med alle hunder, er ansvarlig eierskap, god trening, og riktig håndtering nøkkelen til å forebygge ulykker og sikre sikkerhet for både hunden og offentligheten.

Godkjente raser for å trene IGP

I Norge er flere hunderaser godkjent for å trene og konkurrere i IGP. Disse rasene er typisk de som er kjent for sine brukshundegenskaper og evner innen arbeid, sport, og tjeneste. Her er noen av de mest vanlige hunderasene som er godkjent for IGP-trening i Norge:

Schæferhund (German Shepherd Dog): Denne rasen er en av de mest populære innen IGP på grunn av sin intelligens, arbeidsvillighet og allsidighet.
Belgisk Malinois: En annen svært populær brukshund kjent for sin energi, smidighet og sterke arbeidsetikk.
Rottweiler: Kjent for sin styrke og beskyttelsesevne, rottweilere er også ofte brukt i IGP-trening.
Dobermann: Disse hundene er intelligente, lojale og har en sterk arbeidsmoral, noe som gjør dem egnet for IGP.
Bokser: Bokserhunder er kjent for sin energi og utholdenhet, noe som gjør dem egnet for mange typer arbeid, inkludert IGP.
Hollandse Herdershond (Dutch Shepherd): En allsidig brukshund som er kjent for sin intelligens og arbeidsglede.
Bouvier des Flandres: En robust og intelligent rase som også brukes i ulike arbeidssammenhenger.
Tervueren (en variant av Belgisk Fårehund): Kjent for sin intelligens og arbeidskapasitet.
Giant Schnauzer: Disse hundene er kjent for sin styrke, intelligens og arbeidsmoral.
American Bulldog: I noen tilfeller brukes også denne rasen i IGP på grunn av dens styrke og beskyttelsesevner.

Disse rasene er valgt på grunn av deres naturlige egenskaper som inkluderer intelligens, arbeidsevne, og lydighet. Det er viktig å merke seg at selv om en rase er godkjent for IGP, kreves det omfattende trening, riktig sosialisering og ansvarlig håndtering for å lykkes i sporten. De enkelte raseklubbene og Norsk Kennel Klub (NKK) kan ha spesifikke regler og retningslinjer for hvilke raser som er godkjent og hvilke krav som må oppfylles for å delta i IGP-trening og -konkurranser.
IGP-Verdens største bruks hundesport

Vi fòrer våre hunder på gamedog