Ukategorisert

Avl hund Avl på schæferhund: Balansen mellom innavl og genetisk mangfold Avl på schæferhund, en av verdens mest kjente og brukte hunderaser, har lenge vært omstridt. Schæferhunden er ettertraktet for sin allsidighet og intelligens, men samtidig bærer rasen genetiske utfordringer som har blitt fremhevet i avlsdebatten, spesielt med tanke på innavl og linjeavl. De ulike synspunktene på avl hund knytter seg til både fordeler og utfordringer ved innavl, og vitenskapelig forskning belyser noen av disse sidene. Fordeler med innavl og linjeavl i schæferhundavl Innavl kan føre til: Forutsigbarhet i avkommet: Ved å innavle på ønskede egenskaper, som temperament, fysisk struktur og arbeidsegenskaper, kan oppdrettere oppnå mer forutsigbare avkom. Dette er viktig for schæferhunder, som ofte avles til bruk i politi- og redningstjeneste, hvor forutsigbarhet i egenskaper er avgjørende. Konsistens i prestasjon: Spesielt for arbeidshunder kan innavl sikre høy standard og konsistens i ferdigheter. Slik avl bygger på hunder med dokumenterte prestasjoner, og avkommet vil ofte arve mange av disse ferdighetene. Bevaring av rasesærpreg: Innavl har vært brukt for å bevare spesifikke trekk som skiller schæferhunden fra andre raser. Eksempler er muskelmasse, kjevekraft, og spesielle kroppsformer. Dette har vært essensielt for å definere rasestandarden. Ulemper med innavl Selv om innavl kan ha sine fordeler, er det også klare negative konsekvenser som oppstår når genetisk variasjon minskes: Redusert genetisk variasjon: Når innavl blir omfattende, reduseres den genetiske variasjonen, noe som kan føre til opphopning av arvelige sykdommer. Schæferhunder er utsatt for genetiske lidelser som hofteleddsdysplasi, degenerative sykdommer, og svakheter i immunforsvaret. Økt risiko for genetiske sykdommer: Vitenskapelige studier viser at høy innavlsgrad kan gjøre avkom mer sårbare for recessive sykdommer. Selv om innavl kan synliggjøre skjulte genetiske defekter, kan den også spre uønskede genmutasjoner raskt gjennom en avlspopulasjon. Dårligere helse og livskvalitet: Schæferhunder med høy innavlsgrad kan ha høyere risiko for problemer med fertilitet, kortere levealder, og dårligere immunrespons. Dette gjør rasen sårbar, både i form av sykdom og generelt redusert velferd. Begrensninger i fremtidig avl: Ved å stadig benytte få og genetisk like avlsdyr, kan man utarme genpoolen, noe som på sikt kan gjøre schæferhundrasen genetisk ustabil og mindre tilpasningsdyktig. Debatten om kryssavl Motstandere av innavl, som vist i diskusjonen, argumenterer for utkryssing som en løsning. Kryssavl med andre raser kan introdusere ny genetisk variasjon og styrke helsemessige og atferdsmessige kvaliteter i schæferhundbestanden. Likevel er det bekymringer rundt kryssavl og tap av rasens særpreg. Skeptikere mener at utkryssing kan forringe rasestandarden og gjøre det vanskelig å oppnå forutsigbare avkom, særlig i arbeidssammenheng. Raseklubber og avlsstrategier Flere raseklubber verden over har jobbet for å opprettholde en balanse mellom å bevare rasens særpreg og unngå overdrevent innavl. Mange bruker avanserte avlsprogrammer og genetiske tester for å sikre at avlsdyrene har tilstrekkelig genetisk variasjon. Dogweb, Working Dog og lignende systemer gir oppdrettere mulighet til å overvåke innavlsgrad, og noen organisasjoner anbefaler en maksimalt tillatt innavlsprosent for å begrense genetiske helseproblemer. Vitenskapelige perspektiver på bærekraftig avl hund Forskning innen populasjonsgenetikk understreker viktigheten av en variert avl hund genpool. Studier på andre hunderaser og populasjoner av ville dyr viser at genetisk variasjon er avgjørende for både artens overlevelse og helsetilstand. Optimal avl hund bør derfor: Sørge for lavest mulig innavlsgrad for å redusere risikoen for recessive sykdommer. Benytte en bredere base av avlsdyr for å opprettholde en bærekraftig genpool. Implementere systemer for kontinuerlig helseovervåking og testing for genetiske sykdommer. Avlsformler og individvalg Enkelte oppdrettere benytter kjente innavlsformler som er utprøvd for å balansere ønskede egenskaper med lav innavlsrisiko. Disse formelene kan inneholde «målrettet» innavl hund på spesifikke individer, kombinert med utkryssing for å gjenopprette variasjonen. Dette er imidlertid krevende og forutsetter inngående kunnskap om både genetikk og rasens linjer. Konklusjon Diskusjonen rundt innavl i schæferhundavlen illustrerer en grunnleggende utfordring innen raseavl hund: hvordan balansere ønsket om å bevare rasens særpreg og sikre god helse og genetisk variasjon. Innavl kan være et verktøy for forutsigbarhet og bevaring av spesifikke trekk, men en overbruk kan få alvorlige konsekvenser for rasens helse og levedyktighet. Vitenskapelig sett peker bærekraftige avlsprogrammer mot en moderat tilnærming, hvor oppdrettere bruker en balanse av innavl og kryssavl kombinert med genetiske tester og helseovervåking for å sikre schæferhundens fremtidige velferd. Nordiske Kennel Unions vitenskapelige komité (NKU/VK) publiserte 17. oktober 2024 en informasjonsartikkel om forskjellen mellom stamtavlebaserte- og DNA-baserte innavlsestimater. Innavl refererer til paring mellom beslektede individer, og medfører økt homozygositet – altså at en hund arver to identiske kopier av et allel, ett fra hver av sine foreldre. Se link til artikkelen; Noen mener innavl som linjeavl er bra og fremhever rasens egenskaper. Vi i Kennel Hundhamaren mener genetisk mangfold er viktig, og at innkrysning er bedre enn linjeavl dersom man skal ta et stanpunkt mellom to ytterpunkter. Fremtiden for avl på schæferhund For å sikre en sunn fremtid for schæferhunden, er det avgjørende at oppdrettere tar hensyn til både rasens unike egenskaper og dens genetiske helse. Avl hund bør ikke kun fokusere på å bevare fysiske og atferdsmessige trekk, men også på å minimere risikoen for arvelige sykdommer. Dette kan oppnås gjennom en kombinasjon av genetisk testing, utkryssing, og en bredere base av avlsdyr. Avl hund som tar hensyn til genetisk mangfold, vil ikke bare bidra til å redusere forekomsten av sykdommer, men også øke rasens tilpasningsevne til nye miljøer og oppgaver. Dette er spesielt viktig for schæferhunder, som ofte brukes i krevende roller som politi-, militær-, og redningshunder. Praktiske tiltak for oppdrettere For å fremme en bærekraftig avl hund-praksis, bør oppdrettere: Bruke genetiske tester: Regelmessig teste avlsdyr for kjente genetiske sykdommer kan hjelpe med å identifisere og unngå å avle på hunder med arvelige lidelser. Utvide genpoolen, reis langt: Inkludere hunder fra forskjellige linjer og regioner kan bidra til å øke den genetiske variasjonen og redusere innavlsgraden. Samarbeide med raseklubber og forskere: Delta i avlsprogrammer og initiativer som fremmer genetisk mangfold og sunn avl. Være åpne for utkryssing: I noen tilfeller kan utkryssing med andre raser være nødvendig for å introdusere nytt genetisk materiale og styrke rasens helse. Avsluttende tanker Avl hund er en kompleks prosess som krever balanse mellom å bevare rasens unike egenskaper og sikre dens genetiske helse. For schæferhunden, en rase med stor popularitet og

Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund​ Å være fôrvert for en hund er en spennende og givende oppgave som gir deg muligheten til å ha en hund uten de fulle økonomiske byrdene, samtidig som du bidrar til en oppdretters arbeid med å videreutvikle en rase. Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund; En fôrvertavtale er en avtale mellom en oppdretter og en privatperson (fôrverten) der hunden formelt eies av oppdretteren, men bor og lever i fôrvertens hjem som et familiemedlem. Denne artikkelen gir deg en grundig innføring i hva det innebærer å være fôrvert, hvilke juridiske og praktiske aspekter du bør være oppmerksom på, og hvordan du kan sikre et godt samarbeid med oppdretteren. Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund-avtalen: En fôrvertavtale er en avtale der en oppdretter plasserer en hund i et hjem hos en privatperson (fôrverten). Hunden eies formelt av oppdretteren, men bor hos fôrverten og inngår i deres daglige liv. Oppdretteren beholder rettighetene til å bruke hunden i avl, utstillinger eller andre formål som er avtalt. Etter en viss tid, eller etter et avtalt antall kull, kan hunden omregistreres til fôrverten. Hvorfor velge en fôrvertavtale? Fordeler for fôrverten Gratis hund: Du får en hund uten å betale kjøpesum. God oppfølging: Oppdretteren gir veiledning og støtte. Mulighet for avl og utstillinger: Du får delta i spennende aktiviteter som utstillinger eller avl. Fordeler for oppdretteren Beholde stammen: Oppdretteren kan beholde flere hunder i avlsarbeidet uten å ha dem alle hjemme. Utvidet nettverk: Fôrverten blir en del av oppdretters nettverk og kan bidra til å promotere rasen. Hvordan fungerer en fôrvertavtale i praksis? Daglig ansvar Som fôrvert har du ansvaret for hunden i det daglige. Dette inkluderer: Oppdragelse og trening: Du skal sørge for at hunden blir godt sosialisert og oppdratt. Daglige utgifter: Fôr, veterinærbesøk, forsikring og andre daglige kostnader dekkes vanligvis av fôrverten. Aktiviteter: Hunden skal inngå i din hverdag og være et aktivt familiemedlem. Oppdretterens ansvar Oppdretteren tar ansvaret for: Avl og utstillinger: Alle kostnader knyttet til avl, helsesjekk og utstillinger dekkes av oppdretteren. Hundens helse: Oppdretteren sørger for at hunden er i god helse og egnet for avl. Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund – Juridiske aspekter Eierskap og registrering Eierskap: Hunden er registrert på oppdretterens navn inntil avtalen er oppfylt (f.eks. etter 2-3 kull eller når hunden når en viss alder). Omregistrering: Når avtalen er oppfylt, omregistreres hunden til fôrverten. Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund – Kontrakt En fôrvertavtale bør alltid formaliseres gjennom en skriftlig kontrakt. Kontrakten bør inneholde: Varighet: Hvor lenge avtalen gjelder. Antall kull: Hvor mange kull hunden skal ha før den omregistreres. Ansvar: Hvem som dekker hvilke utgifter. Utstillinger og avl: Hvordan utstillinger og avl skal håndteres. Hundens helse: Hvem som tar ansvaret for helsesjekk og veterinærbesøk. Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund – Forsikring og utgifter Forsikring Helseforsikring: Fôrverten bør sørge for at hunden er forsikret for helse og skader. Ansvarforsikring: Dette er også fôrvertens ansvar. Utgifter Daglige utgifter: Fôr, leker, utstyr og andre daglige kostnader dekkes vanligvis av fôrverten. Avl og utstillinger: Disse kostnadene dekkes av oppdretteren. Hva kan oppdretteren kreve? Oppdretteren kan kreve: Tilgang til hunden: For avl, utstillinger eller helsesjekk. Samarbeid: Fôrverten må være villig til å delta i avlsarbeidet og følge oppdretterens retningslinjer. Hva kan fôrverten kreve? Fôrverten kan kreve: God oppfølging: Oppdretteren bør gi veiledning og støtte. Transparens: Fôrverten bør informeres om alle beslutninger som angår hunden. Respekt for hunden: Hunden skal behandles som et verdifullt familiemedlem. Tips for et godt samarbeid Kommunikasjon: Hold åpen og hyppig kommunikasjon med oppdretteren. Kontrakt: Skriv en detaljert kontrakt som dekker alle aspekter av samarbeidet. Forventningsavklaring: Vær tydelig på hva du forventer av oppdretteren, og hva oppdretteren forventer av deg. Tillit: Bygg et tillitsforhold basert på gjensidig respekt og forståelse. Fôrvertavtale-alt om å være fôrvert for hund-Konklusjon En fôrvertavtale er en spennende mulighet for både oppdrettere og hundeeiere. For fôrverten gir det muligheten til å ha en hund uten de fulle økonomiske byrdene, samtidig som man bidrar til å videreutvikle en rase. For oppdretteren gir det muligheten til å beholde flere hunder i avlsarbeidet uten å ha dem alle hjemme. Nøkkelen til et vellykket samarbeid er en god kontrakt, tydelig kommunikasjon og gjensidig respekt. Hvis du vurderer å inngå en fôrvertavtale, er det viktig å gjøre grundig research og sikre at du forstår alle aspekter av avtalen. Med riktig forberedelse kan dette bli en svært givende opplevelse for både deg, hunden og oppdretteren. Fôrvertavtale – alt om å være fôrvert for hund er en unik mulighet til å bli en del av en oppdretters arbeid, samtidig som du får en fantastisk firbeint venn i hjemmet ditt. 🐾

Vektoppgang drektig tispe, Ubere Matris Daisy Vektoppgang hos drektig tispe: En grundig gjennomgang av Daisy sitt svangerskap Når en tispe blir drektig, er vektøkning et av de mest kritiske aspektene å overvåke for å sikre en sunn graviditet og fødsel. Denne artikkelen tar for seg vektøkning hos drektige tisper, med fokus på Ubere Matris Daisy, en aktiv og sunn bruksschæfer født i 2020, som gjennomgår sitt andre svangerskap. Vi vil se på faktorer som påvirker vektøkning, ernæringsbehov, helseaspekter, og praktiske råd for eiere. Vektoppgang drektig tispe er et nøkkelbegrep i denne artikkelen, og vi vil bruke det for å belyse viktige punkter. Betydningen av riktig vektøkning under drektighet Vektoppgang drektig tispe er avgjørende for både morens og valpenes helse. For lite vektøkning kan føre til underernæring, svake valper og komplikasjoner under fødsel. For mye vektøkning kan derimot føre til problemer som gestasjonsdiabetes, dystoki (vanskelig fødsel), og overbelastning av morens organer. For Daisy, som har en normal vekt på 30-32 kg, er målet å opprettholde en jevn og sunn vektøkning gjennom hele svangerskapet. Faktorer som påvirker vektøkning hos drektige tisper Flere faktorer spiller inn når det gjelder vektoppgang drektig tispe: Rase og størrelse: Daisy tilhører en mellomstor rase, og hennes vektøkning bør ligge innenfor anbefalte grenser for slike raser. Antall valper: Flere valper krever mer energi og næring, noe som kan påvirke vektøkningen. Startvekt: Daisy startet svangerskapet med en sunn vekt på 32 kg, noe som gir et godt utgangspunkt for en balansert vektøkning. Metaboliske forskjeller: Aktivitet og stoffskifte varierer mellom individer, og Daisy er en aktiv tispe som trener mye. Tidslinje fra parring til fødsel Daisy ble parret over fire dager – 12., 13. og 15. desember – noe som gir en forventet fødsel mellom 9. og 15. februar. Dette er en viktig periode hvor man nøye må følge med på tispens helse, ernæring og aktivitet. Uke 1-3: Implantasjon og minimal vektøkning Etter parringen begynner eggene sin reise nedover egglederne før de fester seg i livmoren rundt dag 18-21. I denne perioden skjer det lite synlige endringer i vekt, men hormonelle prosesser er godt i gang. Daisy har opprettholdt sin vanlige vekt på 32 kg og fått Gamedog Aktiv som støtter reproduktive prosesser. Uke 4-5: Begynnende vektøkning og fysiske endringer Ved uke 4 kan det være mulig å merke økt appetitt, og noen tisper får morgenkvalme. Daisy viste ingen tegn til kvalme, men begynte å vise økt matlyst. I uke 5 ble det tydelig at magen begynte å endre seg, og hennes vekt hadde økt til 34,5 kg. Uke 6-8: Rask vektøkning og forberedelse til fødsel I denne fasen vokser fostrene raskt, og vektøkningen blir mer markant. Daisy nådde 37,4 kg ved uke 8. For å støtte veksten til valpene gikk vi over til Gamedog Valpefôr og la til små mengder Kronch Pemmikan som ekstra energitilskudd. Erfaringen fra forrige kull viste at Daisy hadde problemer med å holde vekten etter fødselen, så vi har allerede begynt å planlegge for dette. Uke 9: Siste forberedelser før fødsel Før fødsel reduseres ofte appetitten, og tispen begynner å bygge rede. Valpekassen er satt opp under trappa i stua, og Daisy har ett komfortabelt miljø i kjente omgivelser. Vårt miljø, med fire tisper er kanskje ikke rolig, men detter er Daisy sin hverdag og det viktigste er å holde vanlige rutiner i kjente omgivelser.  Vi overvåker henne nøye og forventer fødsel i løpet av kommende uke. Betydningen av riktig vektøkning under drektighet Vektoppgang drektig tispe er avgjørende for både morens og valpenes helse. For lite vektøkning kan føre til underernæring, svake valper og komplikasjoner under fødsel. For mye vektøkning kan derimot føre til problemer som gestasjonsdiabetes, vanskelig fødsel og overbelastning av morens organer. Med Daisy sitt stabile vektnivå og balanserte diett, er hun godt forberedt for en sunn fødsel. Faktorer som påvirker vektøkning hos drektige tisper Flere faktorer spiller inn når det gjelder vektoppgang drektig tispe: Rase og størrelse: Daisy tilhører en mellomstor rase, og hennes vektøkning bør ligge innenfor anbefalte grenser for slike raser. Antall valper: Flere valper krever mer energi og næring, noe som kan påvirke vektøkningen. Startvekt: Daisy startet svangerskapet med en sunn vekt på 32 kg, noe som gir et godt utgangspunkt for en balansert vektøkning. Metaboliske forskjeller: Aktivitet og stoffskifte varierer mellom individer, og Daisy er en aktiv tispe som trener mye. Vektøkningens tidslinje under svangerskapet Vektoppgang drektig tispe følger vanligvis en bestemt tidslinje: Uke 1-3: Minimal vektøkning. Daisy holdt seg stabil på 32 kg i denne perioden. Uke 4-5: Begynnende vektøkning. Daisy økte til 34,5 kg innen uke 6. Uke 6-8: Rask vektøkning. Daisy nådde 37,4 kg innen uke 8, noe som indikerer at valpene vokser raskt. Mot slutten av svangerskapet bør en tispe ikke veie mer enn 15-35 % over normalvekten. Daisy ligger innenfor dette området, noe som er lovende for en sunn fødsel. Ernæring og kosthold for drektige tisper Under svangerskapet øker behovet for kalorier, proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Daisy har fått: Gamedog Aktiv frem til uke 8 for optimal næring. Gamedog Valpefôr fra uke 8 for å støtte valpenes vekst. Kronch Pemmikan som energitilskudd, spesielt viktig etter fødselen. Pemmikan inneholder hele 6000 kcal pr. kg. og brukes ofte til jakthunder og hunder under trening og konkurranse. Gamedog inneholder nok kalsium, fosfor og jern så det har ikke vært behov for oss å gi noe ekstra tilskudd. Omega-3 tilskudd kan være svært viktig og gunstig for drektige tisper. Omega-3 fettsyrer, spesielt de som finnes i fiskeolje (EPA og DHA), spiller en viktig rolle i fosterutviklingen og morens helse under drektigheten. Det støtter fosterutviklingen, morens helse og kan bidra til å redusere risikoen for komplikasjoner. Selv om Gamedog har laks som proteinkilde gir vi Seafoodnorway sin Omega3 som tilskudd. Omega-3 kan bidra til å redusere risikoen for preeklampsi (høyt blodtrykk under drektigheten) og prematur fødsel hos dyr, selv om dette er mer studert hos mennesker Helseaspekter knyttet til vektøkning Overvekt: Kan føre til komplikasjoner under fødsel. Undervekt: Kan resultere i svakere valper og redusert melkeproduksjon. Daisy har hatt en stabil vektøkning, og vi forventer en normal fødsel. Praktiske råd for eiere av drektige tisper Overvåk

Dark von Pentavita VS Ubere Matris Daisy Ubere Matris Daisy er gravid. Forventet fødsel medio februar. Dark von Pentavita er en sveitsisk bruksschæfer kjent for sin utmerkede helse, sterke mentalitet og imponerende arbeidsegenskaper. Han har vært involvert i avlsprogrammer med fokus på genetisk mangfold og redusert innavl, noe som er viktig for å opprettholde en sunn schæferrase. Helse og Avkom: Dark von Pentavita har produsert avkom med høy beståelsesprosent i tester utført av dansk og svensk politi. Av åtte valper fra fem ulike tisper har alle blitt godkjent av dansk politi, noe som indikerer høy kvalitet og pålitelighet i hans avkom. èn valp er testet og godkjent av svensk politiet.Evnen til å gå videre til neste test uten å ta med seg negative opplevelser fremheves som spesiell gode egenskaper. Genetisk Mangfold: I en planlagt parring med tispen Ubere Matris Daisy ble det lagt vekt på genetisk mangfold for å redusere innavl. Analysene viste en innavlskoeffisient på 0 % over fem generasjoner og 1,74 % over elleve generasjoner, noe som sikrer et godt genetisk grunnlag uten unødvendig innskrenking av arvematerialet. Arbeidsegenskaper: Dark er kjent for sin sterke motor, høye drift og stabilitet, egenskaper som gjør ham til en ettertraktet avlspartner for de som ønsker hunder med høy arbeidskapasitet og pålitelighet. Dark von Pentavita og hans avkom, kan du besøke Kennel Hundhamarens nettside. Her er en video som viser arbeid med en annen hund fra von Pentavita-linjen, Jago von Pentavita: https://youtu.be/wp5vFshmNK8 Ubere Matris Daisy er en norsk bruksschæfer fra Kennel Ubere Matris, kjent for sine fremragende egenskaper både som avlshund og brukshund. Hun representerer et solid genetisk grunnlag og har vært et populært valg i avlsprogrammer rettet mot arbeidshunder. Her er hva som er kjent om henne: Generelle Egenskaper Oppdretter: Kennel Ubere Matris i Norge, en kennel som fokuserer på avl av schæferhunder med utmerkede arbeidsegenskaper. Mentalitet: Daisy er kjent for sin stabile mentalitet, høye arbeidskapasitet og gode balanse mellom drift og kontroll. Helse: Hun er helsesjekket med gode resultater og har gener som bidrar til å opprettholde en sunn schæferpopulasjon. Avlsprofil Målrettet avl: Daisy har vært brukt i avlsprogrammer som fokuserer på å redusere innavlskoeffisienten og styrke genetisk mangfold. Kombinasjoner: Hun har blitt kombinert med kjente hannhunder som Timotei Aykmar fra Tsjekkia og vurderes for parring med Dark von Pentavita fra Sveits. Begge kombinasjonene er valgt for å produsere valper med sterke bruksegenskaper og helse. Tidligere Parring Timotei Aykmar (2023): Daisy ble paret med den tsjekkiske bruksschæferen Timotei Aykmar, en hannhund kjent for sitt arbeidsfokus og gode helse. Avkom: Valpene fra denne kombinasjonen har vist lovende egenskaper, med balansert temperament og sterk drift, noe som gjør dem egnet til ulike bruksformål.   Arbeidsegenskaper Bruksegenskaper: Daisy har utmerket motor, lydighet og evne til å takle krevende oppgaver. Hun egner seg godt til sport som IGP, redningsarbeid og som tjenestehund. Ubere Matris Daisy er et verdifullt tilskudd til avlssamfunnet for bruksschæfere i Norge og internasjonalt, og hun fortsetter å bidra til å heve standarden for schæferrasens arbeidsegenskaper. Ubere Matris Daisy valper på Finn Valpekullet annonseres på Finn. Se annonsen HER Valpekullet annonseres på Workingdog. Se annonsen HER (krever innlogging)

IGP NM i Trondheim IGP NM i Trondheim: Opplev hundesport på sitt beste i Trondheim Fra 10. til 13. juli 2025 inviterer NKK region Trøndelag deg til å være tilskuer på Norgesmesterskapet (NM) i IGP, en begivenhet som samler noen av Norges beste brukshunder og førere i Trondheim. IGP NM i Trondheim innbefatter også NM i IGP FH og IBGH NM. Dette er en unik mulighet til å oppleve det beste innen internasjonal brukshundsport og få et innblikk i hva som kreves av både hund og fører i en konkurranse av dette kaliberet. Hva er IGP?IGP (Internasjonal Gebrauchshund Prüfungsordnung) er en omfattende hundesport som tester hundens mentale og fysiske ferdigheter, samt førerens evne til å samarbeide med hunden. Sporten er delt inn i tre hoveddeler: A: Sporarbeid B: Lydighet C: Figurantarbeid (beskyttelsesarbeid) IGP NM i Trondheimer åpen for alle FCI-godkjente raser, og NM er et nasjonalt høydepunkt for entusiaster og hundesportutøvere. I år arrangeres mesterskapet i vakre Trondheim, og du kan glede deg til et spennende og lærerikt arrangement. Hva er IGP A: Sporarbeid? Sporarbeid er første del av IGP og handler om å teste hundens evne til å følge et spor som er lagt av et menneske i terrenget. Dette inkluderer: Nøyaktighet: Hunden skal følge sporet presist uten avvik. Gjenstander: Langs sporet legges små gjenstander som hunden skal markere eller apportere. Konsentrasjon: Sporene er ofte gamle og kan inneholde forstyrrelser, noe som krever høy grad av fokus og utholdenhet fra hunden. Sporarbeidet vurderer hundens selvstendighet, luktesans og evne til å arbeide metodisk over tid. For publikum er det fascinerende å se hundens konsentrasjon og samarbeid med føreren i dette presisjonsarbeidet. Hva er IGP B: Lydighet? Lydighet er sammen med C, den mest publikumsvennlige delen av IGP, der hund og fører viser hva ekte samarbeid betyr. Denne delen inneholder: Presisjon i grunnøvelser: Fotgående, sitt, dekk og stå under marsj. Fartsfylte øvelser: For eksempel innkalling i høy fart og apportering av gjenstander over hinder. Rolige øvelser: Hunden må ligge stille og rolig mens en annen hund utfører sin prøve. Denne delen viser tydelig kjemien mellom hund og fører. Publikum kan la seg imponere av hvor lydige og fokuserte hundene er, selv under forstyrrende omgivelser. Hva er IGP C: Figurantarbeid? Figurantarbeid, også kjent som beskyttelsesarbeid, er den mest actionfylte delen av IGP. Her testes hundens dristighet, selvtillit og evne til å beskytte føreren. Søk etter figurant: Hunden må lete etter en «figurant» som gjemmer seg i feltet. Beskytte fører: Når figuranten trer frem, skal hunden stoppe dem ved å gripe og holde, men samtidig slippe på kommando. Kontroll og mot: Hunden må vise at den kan jobbe i høyt stressnivå, men fortsatt være under full kontroll. Denne delen er en fryd for publikum å følge med på. Det er både dramatisk og lærerikt å se hvordan høydriftige brukshunder jobber i intense situasjoner. Lærerikt for alle hundeentusiaster Uansett om du er en erfaren hundefører eller bare en entusiastisk hundeelsker, vil IGP NM i Trondheim være en inspirerende opplevelse. Konkurransen viser tydelig hva som kreves for å utvikle en veltrent brukshund, inkludert det viktige samspillet mellom hund og fører. For eiere av høydriftige brukshunder, som Schäfer, Malinois eller Rottweiler, gir arrangementet verdifulle innblikk i treningsteknikker og hvordan man håndterer høy energi og intensitet hos disse rasene. Sett av helgen 10.-13. juli 2025 til IGP NM i Trondheim! Kom til Trondheim og opplev hundegalskapen på nært hold. Arrangementet finner sted på en lett tilgjengelig arena i byen, og det vil være både kiosk og stands for hundeutstyr, fôr og tilbehør. Dette er en perfekt anledning til å møte likesinnede, lære mer om hundetrening, og ikke minst, heie frem de imponerende deltakerne i Norgesmesterskapet. Vi ses på IGP NM i Trondheim – det blir en helg fylt med fart, presisjon og ekte hundesport på sitt aller beste! Se Facebooksiden til NM IGPog IGP FH 2025 Se hjemmesiden til IGP NM i Trondheim IGP NM og IGP FH NM

Hund parring Veien fra løpetid til fødsel: En guide til hund parring og valpefødsel Å planlegge parring av hunder er en omfattende prosess som krever kunnskap og forberedelser og gjerne tips råd fra andre oppdrettere av samme rase. Det handler om å sikre genetisk mangfold, opprettholde sunne linjer og produsere valper som er mentalt og fysisk sterke. I denne artikkelen vil vi gå gjennom de viktigste stegene fra løpetid til fødsel, inkludert hva som skjer under hund parring, og hva man kan forvente når valpene kommer. Planleggingen av hund parring Planlegging av parring starter lenge før løpetiden. Det første steget er å velge en hannhund basert på de egenskapene man ønsker å bevare eller forbedre i rasen. Dette inkluderer fysisk helse, mentalitet, arbeidskapasitet og stamtavle. Stamtavlen er avgjørende for å unngå innavl og sikre genetisk variasjon. Hannen bør også være helsesjekket for arvelige sykdommer og ha egenskaper som utfyller tispen. Når hannen er valgt, venter man på at tispen kommer i løpetid.For vårt vedkommende er vi opptatt av å produsere sunne hunder med et godt hode, og som er relativt høye i drift. Vi har brukshunder som skal kunne jobbe lenge og intenst. Stamtavlen er viktigere enn selve hannen vi parrer med, selv om vi også skal like hannen.  Skal man få genetisk mangfold må man ofte være innstilt på å reise ganske langt. På siste parring valgte vi en hund fra Sveits, bosatt i Danmark og vi fikk anledning til å besøke han 2 måneder før løpetid. Hva skjer under løpetiden? Hund parring; Løpetiden varer vanligvis i 21 dager og deles inn i tre faser: Proøstrus: Varer 7–10 dager. Tispen begynner å blø, men er ikke klar for parring. Østrus: Varer 5–10 dager. Tispen er mottakelig for parring, og eggløsningen skjer. Diøstrus: Tispen avviser hannhunder, og kroppen forbereder seg enten på drektighet eller tilbake til normal syklus. For å time hund parring riktig, bruker man ofte en progesterontest. Vi dro til veterinær ca 7 dager etter tispen har startet å blø, dvs. når vi oppdaget blod, for å ta en progesteron test, Vi tar som oftest mist to slike tester. Denne gang testet vi først mandag og deretter onsdag. Vi hadde allerede bestemt oss for å kjøre direkte til Danmark etter veterinæren på onsdag da vi hadde 16 timer kjøring. På testen onsdag morgen antydet veterinær at eggløsning ville være torsdag/fredag og parring lørdag/søndag. Hva er en progesterontest? En progesterontest måler nivået av progesteron i tispen, som øker når hun nærmer seg eggløsning. Testen tas vanligvis fra dag 7 etter løpetidens start og gjentas til man ser en tydelig økning i progesteronnivået. Eggløsning: Progesteronnivået ligger på 5–10 ng/ml. Optimal parringstid: 48 timer etter eggløsning, når progesteronnivået er 15–20 ng/ml. Veterinæren kan også bruke vaginalutstryk og andre metoder for å bekrefte riktig tidspunkt. Selve parringen Hund parring; Når tidspunktet er fastsatt, møter tispe og hannhund hverandre. Under hund parring skjer følgende: Hannen klatrer opp på tispen og trenger inn. Etter ejakulasjonen svulmer hannens penis opp, og paret «henger fast» i hverandre. Det spesielle for hunder er at hunnen og hannen «binder seg sammen» i kjønnsorganene. Hannen vil da snu seg rundt, og de står fastbundet hale til hale eller side om side. Dette varer i 10–30 minutter. Denne «hengingen» sikrer at sædcellene får tid til å nå livmoren. Etter parring bør tispen få hvile i minst to timer for å maksimere sjansene for befruktning. Hvor mange ganger bør man parre? Hund parring; Det er vanlig å parre tispen flere ganger over noen dager for å øke sjansen for befruktning. En typisk plan kan være: Første parring 48 timer etter eggløsning. Ny parring 24–48 timer senere. Eventuelt en tredje parring etter en dags pause. En enkelt parring kan være nok, men flere parringer gir ofte bedre resultater. Vi kom ned torsdag kveld og hadde planlagt å hilse på Dark, selv om vi trodde det var for tidlig. Dark von Pentavita er fra Sveits, men bor nå i Danmark. Han har hatt tilsammen 14 parringer, hvorav 8 avkom fra 5 forskjellige tisper -er hos politiet i Danmark som tjenestehunder eller under opplæring. Etter 10 minutter torsdag kveld parret de, Dark hang i ca. 12 minutter. Parringen skjedde mens de gikk løse for å bli kjent. Vi starter ofte med hannhunden i bånd og vår tispe løs, så slipper vi hannhunden løs når vi ser at de går greit sammen.Etter parring la vi Daisy i buret sitt og der måtte hun ligge i ca. 2 timer.Fredag kveld hadde vi en ny parring. Helt perfekt etter vårt skjønn også denne kvelden da de ordnet alt selv. Vi holdt dem mens de hang slik at de ikke skulle skade hverandre. Hang ca. 12, minutter også på fredag. Lørdag tok vi fri, så vi benyttet anledningen til å trene spor med Daisy. Søndag ettermiddag parret vi på nytt, like naturlig og enkelt da også og de hang i 12 minutter. Drektighet og valpefødsel, hund parring; Når tispen har blitt paret, starter drektighetsperioden. Hvor lenge er en hund drektig? Gjennomsnittlig drektighetstid for hunder er 63 dager fra eggløsning. Dette kan variere med et par dager.Vi regner 60 dager etter parring, så ca. 15 februar blir det valper hvis hun har tatt seg. Tidlige tegn på drektighet: Nedsatt appetitt de første 2–3 ukene. (har aldri skjedd hos oss) Forstørrede og rosa jur rundt uke 3–4. Økt ro og trøtthet. Bekreftelse av drektighet: Ultralyd: Kan påvise drektighet fra dag 25. Røntgen: Kan brukes etter dag 45 for å telle valper. Hva kan man forvente av valpene? Fargen og egenskapene til valpene bestemmes av foreldrenes genetikk. I tilfeller der en tispe med sort/gul farge pares med en hann med samme farge, vil majoriteten av valpene sannsynligvis få denne fargen. Innslag av grått eller helsort kan forekomme avhengig av genene i stamtavlen. Forberedelser til fødsel Hund parring; Følgende tegn indikerer at tispen er klar: Nedsatt kroppstemperatur (under 37°C). Rastløshet og reirbygging. Svak appetitt. En typisk fødsel varer fra 6 til 12 timer, men kan ta lengre tid. Det er viktig å

Bronsemerke hund Bronsemerke hund – En inngangsport til lydighetstrening Bronsemerke hund, også kjent som Appellmerket grad 1, er ofte den første milepælen for hundeførere som ønsker å utvikle lydigheten hos hunden sin. Dette merket gir en strukturert start på hundens utdannelse og legger grunnlaget for videre trening innen ulike grener som konkurranselydighet (LP), brukshundprogrammer som RIK, og andre disipliner. I denne artikkelen skal vi utforske hva bronsemerket hund innebærer, hvorfor det er viktig, og hvordan det kan være starten på et livslangt samarbeid mellom hund og eier. Hva er bronsemerke hund? Bronsemerke hund er en uoffisiell prøve arrangert av Norsk Kennel Klub (NKK) eller deres medlemsklubber. Prøven evaluerer grunnleggende lydighet og samarbeid mellom hund og fører. For å kunne ta bronsemerket må hunden være minst 10 måneder gammel, og prøven kan kun avholdes av autoriserte lydighetsdommere eller instruktører som er godkjent av NKK. Selv om bronsemerket er uoffisielt, betyr ikke dette at det mangler verdi. At prøven er uoffisiell betyr rett og slett at resultatene ikke registreres i NKKs offisielle konkurransearkiver. Likevel er merket et viktig steg for de fleste hundeførere, da det gir en solid start på trening og konkurranser. Hvorfor ta bronsemerke hund? Å ta bronsemerke hund handler ikke bare om å oppnå et merke; det handler om å styrke båndet mellom hund og fører, utvikle grunnleggende lydighet, og gi hunden positive treningsopplevelser. For mange er dette starten på en strukturert treningsreise som åpner døren til mer avanserte prøver og konkurranser. Her er noen viktige grunner til å ta bronsemerke hund: Grunnleggende lydighet: Øvelsene dekker essensielle ferdigheter som tilgjengelighet, lineføring, og innkalling. Bygge samarbeid: Gjennom systematisk trening utvikler hund og fører et sterkere samarbeid og bedre kommunikasjon. Forberedelse til videre trening: Bronsemerket er den mildeste inngangen til LP-programmet og inneholder øvelser som også finnes i LP1. Mestring og motivasjon: Å gjennomføre kurset og prøven gir både hund og fører en følelse av mestring og motivasjon til å fortsette. Tilpasning for ulike mål: Uansett om målet er å delta i LP-konkurranser eller trene for brukshundprogrammer som RIK og IGP, er bronsemerket et godt utgangspunkt. Øvelsene i bronsemerket Prøven består av syv øvelser som til sammen gir maksimalt 180 poeng. For å bestå må hunden oppnå minst 90 poeng og ha en godkjent karakter i alle øvelsene: Tilgjengelighet: Vurderer hundens ro og samarbeidsevne. Lineføring: Test av presisjon og kontakt mellom hund og fører. Dekk fra holdt: Vurderer hundens evne til å adlyde kommandoer raskt og nøyaktig. Innkalling fra sitt: En grunnleggende øvelse for trygghet og kontroll. Hopp over hinder: Tester hundens smidighet og vilje til å følge førers kommandoer. Enkelt dekk i 1 minutt: Krever at hunden blir liggende rolig på kommando. Helhetsinntrykk: En overordnet vurdering av hundens prestasjon og samarbeidet med fører. Øvelsene i bronsemerke hund er grunnleggende, men også utfordrende nok til å kreve dedikert trening og forberedelse. Trening til bronsemerket For å forberede seg til bronsemerke hund anbefales det å delta på et bronsemerkekurs. Bona Brie og Cobra av Hundhamaren er eksempler på hunder som har trent hos Nidaros Brukshundklubb, hvor Kristin var instruktør. Kursene gir både fører og hund en strukturert tilnærming til øvelsene, samtidig som de legger vekt på riktig belønning og motivasjon. Det er viktig å sette av tid til systematisk trening og å bygge opp øvelsene steg for steg. For unge hunder som Cobra, som bare var 10 måneder og 7 dager gammel da hun tok bronsemerket, er det spesielt viktig med lek og positiv forsterkning for å sikre at treningen blir en god opplevelse. Bronsemerke hund som del av LP-programmet Bronsemerke hund regnes som en inngangsport til konkurranselydighet (LP). Øvelsene er tilpasset for å gi en myk start, og flere av dem, som lineføring og innkalling, går igjen i LP1. For de som ønsker å delta i lydighetskonkurranser, gir bronsemerket en solid introduksjon til hva som kreves. Hva er neste steg etter bronsemerket? Når bronsemerke hund er fullført, åpner det seg mange muligheter for videre trening og konkurranse. For Bona Brie er fokuset på brukshundprogrammet som bl.a RIK og IGP, mens Cobra, som har fulgt i sin mors fotspor, i tillegg kan prøve seg i LP-konkurranser. Uansett hvilken retning man velger, legger bronsemerke hund grunnlaget for en lydig og lykkelig hund. For mange blir dette starten på en treningsreise som varer livet ut. Konklusjon bronsemerke hund Bronsemerke hund er en verdifull milepæl for både hund og fører. Det gir en strukturert start på lydighetstrening, styrker samarbeidet og legger grunnlaget for videre utvikling innen ulike treningsprogrammer. Enten målet er LP, RIK, eller bare å få en lydig familiehund, er bronsemerket en givende opplevelse som gir både mestring og motivasjon. For Cobra og Bona Brie av Hundhamaren er bronsemerket en del av en større treningsreise, men det er også et symbol på starten av et sterkt og tillitsfullt bånd mellom hund og fører. Start reisen din i dag – og ta det første steget mot et lydig og harmonisk samarbeid med din firbeinte venn ved å prøve bronsemerket for hund! Se NKK sin beskrivelse av de ulike øvelser (Pdf) Bronsemerke hund Til forsiden

Schæferhundens utvikling, Kynologi Schæferhundens utvikling Bruksschæfer: Den Ultimate Arbeidshunden for Aktive Hundeeiere Schæferhundens utvikling; Schæferhunden, også kjent som German Shepherd eller Deutscher Schäferhund, er en av verdens mest kjente og anerkjente hunderaser. Gjennom sin rike historie, som strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, har schæferhunden utviklet seg til å bli en allsidig og svært intelligent arbeidshund. I dag finnes det to distinkte linjer innenfor rasen: utstillingsschæfer og bruksschæfer. Denne artikkelen vil dykke dypere inn i egenskapene til bruksschæfer, en hunderase for hundeeiere som ønsker å trene, konkurrere eller på annen måte være aktive med sin hund. Schæferhundens Utvikling Schæferhundens utvikling begynte med Max von Stephanitz, en tysk kavalerioffiser som så behovet for en robust og allsidig arbeidshund i Tyskland. Hans visjon var å skape en hund som kunne utføre ulike oppgaver, fra gjeting til polititjeneste, og som samtidig hadde en lojal og intelligent natur. Den første schæferhunden, Horand von Grafrath, ble grunnlaget for det systematiske avlsprogrammet som skulle gi oss den moderne schæferhunden. I de tidlige årene ble det lagt stor vekt på arbeidsegenskaper, som utholdenhet, styrke og lydighet. Disse egenskapene var avgjørende for de krevende oppgavene schæferhunden ofte ble satt til, som gjeterhund eller vakthund på gårder. Etter hvert som schæferhundens utvikling fortsatte, ble rasen også kjent for sin intelligens og tilpasningsevne, noe som gjorde den til en ideell tjenestehund i politiet, militæret og redningstjenesten. Hva Skiller Bruksschæfer fra Utstillingsschæfer? Schæferhundens utvikling har ført til at rasen i dag har to distinkte linjer: utstillingsschæfer og bruksschæfer. Utstillingsschæferen har utviklet seg med fokus på utseende og standarder som er viktige i hundeutstillinger.  På den andre siden har bruksschæferen beholdt fokus på sine opprinnelige arbeidsegenskaper. Denne linjen er avlet med tanke på utholdenhet, intelligens, og et sterkt arbeidstempo. Bruksschæferen har en rettere rygglinje, en mer atletisk bygning, og er generelt mer robust, noe som gjør den ideell for aktive oppgaver som redningsarbeid, søk, og konkurranser som bl.a  IGP (Internasjonal Prøveordning for tjenestehunder). Egenskaper til Bruksschæfer Schæferhundens utvikling har gjort bruksschæferen til en av de mest allsidige og pålitelige arbeidshundene. Her er noen av de viktigste egenskapene som gjør bruksschæferen til det perfekte valget for aktive hundeeiere: Intelligens og Lydighet: Bruksschæferen er kjent for sin høye intelligens, noe som gjør den ekstremt trenbar. Denne egenskapen er spesielt viktig for hundeeiere som ønsker å delta i konkurranser, treningsprogrammer, eller søksarbeid. En bruksschæfer lærer raskt og er kjent for å kunne utføre komplekse oppgaver med høy presisjon. Utholdenhet og Arbeidsglede: Bruksschæferens historie som arbeidshund har resultert i en rase med enorm utholdenhet og arbeidsglede. Den er i stand til å jobbe i lange perioder uten å miste fokus, noe som gjør den ideell for krevende oppgaver som redningsarbeid eller lange treningsøkter. Fysisk Robusthet: Gjennom schæferhundens utvikling har bruksschæferen bevart sin fysiske robusthet. Denne linjen har en sterk og muskuløs kroppsbygning, som gir den evnen til å takle fysisk krevende oppgaver. Dette gjør den også til en utmerket følgesvenn for hundeeiere som ønsker å være aktive gjennom løping, trekking, eller andre utendørsaktiviteter. Lojalitet og Beskyttende Instinkt: Bruksschæferen er kjent for sin sterke lojalitet til eieren. Den har et naturlig beskyttende instinkt, som gjør den til en utmerket vakthund. Samtidig er den kjærlig og hengiven, noe som gjør den til en fantastisk familiehund. Tilpasningsevne: En av de største styrkene til bruksschæferen er dens tilpasningsevne. Enten det er å jobbe i ekstreme miljøer, utføre søk og redningsoppdrag, eller delta i konkurranser, er bruksschæferen i stand til å tilpasse seg ulike situasjoner og krav. Hvordan Velge den originale Bruksschæferen? For hundeeiere som ønsker å trene, konkurrere, eller være aktive med sin hund, er det viktig å velge riktig bruksschæfer. Her er noen tips: Velg en Oppdretter med Fokus på Arbeidsegenskaper: Når du leter etter en bruksschæfer, bør du finne en oppdretter som prioriterer arbeidsegenskaper og helse. En god oppdretter vil være transparent om foreldrenes stamtavler, helsestatus, og resultater i ulike arbeidssammenhenger. Vurder Avlsmål: Oppdrettere har ofte spesifikke mål for avlen, enten det er for politihunder, redningshunder, eller konkurransehunder. Sørg for at oppdretterens mål samsvarer med dine ønsker og behov. Genetisk Screening: Sørg for at valpen du velger kommer fra foreldre som er testet for vanlige genetiske sykdommer. Dette vil ikke bare redusere risikoen for helseproblemer, men også øke sjansen for en sunn og langvarig partnerskap. Sosialisering og Trening: En bruksschæfer trenger tidlig sosialisering og trening for å utvikle sitt fulle potensial. Velg en valp fra en oppdretter som legger vekt på disse aspektene fra starten av. Konklusjon Schæferhundens utvikling har skapt en utrolig allsidig arbeidshund som er ideell for aktive eiere som ønsker en intelligent, lojal og hardtarbeidende følgesvenn. Bruksschæferen har bevart de opprinnelige arbeidsegenskapene som gjorde rasen berømt, og den fortsetter å imponere i ulike roller over hele verden. Enten du er interessert i å konkurrere, trene til spesifikke oppgaver, eller bare ha en aktiv og lojal følgesvenn, vil bruksschæferen være et utmerket valg. Med riktig valg av oppdretter, grundig genetisk testing, og riktig trening, kan du være sikker på at du får en hund som ikke bare vil prestere, men også bringe stor glede og tilfred Schæferhundens utvikling; Når man vurderer bruksschæferens proposisjoner og anatomi, er det viktig å forstå at denne linjen av schæferhunden er avlet med fokus på funksjonalitet og arbeidsevne, snarere enn utseende alene. Dette innebærer at proporsjoner, kroppsbygning, og muskulatur er nøye utviklet for å støtte hundens evne til å utføre krevende oppgaver. La oss se nærmere på de ideelle anatomiske trekkene hos en bruksschæfer. Generell Kroppsbygning En bruksschæfer skal ha en sterk, muskuløs og atletisk bygning. Kroppen skal være godt balansert, hverken for tung eller for lett, med en tydelig rektangulær kroppsform. Dette gir hunden både utholdenhet og smidighet, som er essensielt for en arbeidshund. Kroppens lengde skal være litt lengre enn høyden, noe som gir stabilitet og bevegelsesfrihet. Hode Hodet på en bruksschæfer skal være bredt, men ikke for tungt, og skal ha proporsjoner som passer til resten av kroppen. Snuten skal være kraftig, men avsmalnende, og det er viktig at hodet viser en tydelig maskulin eller feminin

IGP og hundeloven IGP Norge er en uavhengig interesseorganisasjon for hundesporten IGP (International Gebrauchshund Prüfung) i Norge. Organisasjonen samler utøvere, funksjonærer og oppdrettere tilsluttet Norsk Kennel Klub (NKK) samt andre interessenter. IGP Norge har som formål å fremme hundesporten IGP, sunt brukshundhold, rekruttering til sporten og en god trenings- og konkurransekultur. Oppsummering av IGP Norges høringssvar til ny hundelov: Generelle synspunkter: Ikke aggresjon eller forsvarstrening: Hunder trent i IGP er ikke opplært til aggresjon, angrep eller forsvar, i tråd med dyrevelferdsloven § 26 og hundelovens § 19. Bitearbeid: IGP bruker markører (bitearmer) som hundene biter på, noe som skiller dem fra politiets skarptrente tjenestehunder. Avlsredskap: IGP-trening gir indikasjoner på hundens egenskaper som er viktige for avl av bruks- og tjenestehunder. Spesifikke kommentarer til lovutkastet: Mot ytterligere regulering: IGP Norge mener dagens system fungerer godt uten behov for ytterligere regulering eller byråkratisering. Definisjon av angrep: Forslaget bør inkludere kontekst for hundens atferd for å unngå misforståelser, som i tilfeller med små vs. store hunder. Kompetansekrav: Positiv til kompetansekrav for hundehold, men mener det må konkretiseres hva som er «nødvendig kompetanse». Avlivning av hunder: Støtter sakkyndig vurdering før avlivning og mener hundeholderen bør kunne påvirke valg av sakkyndig. Farlige hunder: Mot å inkludere angrepstrening i loven, da dette ikke er nødvendig i andre nordiske land. Salg og omplassering: Kritisk til strenge regler om politiets tillatelse for salg/omplassering av IGP-hunder, da disse ikke er farlige eller skarptrente. Forslag fra IGP Norge: Harmonisering med nordiske land vedrørende regulering av hundesport. Klargjøring i lov eller forskrift at «bitetrening» i sportssammenheng er annerledes enn «angrepstrening». Hensyn til samfunnskritisk avl og oppdrett av tjenestehunder, som er avhengig av IGP for å vedlikeholde et godt avlsmateriale. Administrative kostnader og ansvar bør harmoniseres med svensk og dansk lovgivning for å unngå urimelige økonomiske byrder for hundeholderne. IGP Norge håper at deres høringssvar vil bidra til en mer nyansert og balansert lovgivning som støtter en bærekraftig hundesport til glede og nytte for samfunnet. Hele høringssvaret (Pdf)

Hunder og bading Hunder og bading Våre erfaringer med hunder og bading Hunder elsker å bade, og det er en fin måte å holde dem aktive og sunne på. Vi kaster gjerne en flyteball så langt vi kan, slik at hundene får svømme for å hente den. For valper kaster vi litt kortere. Hvis hundene blir for ivrige, kaster vi i ulike retninger for å unngå konkurranse om samme ball. Svømming er en god treningsform som er spesielt gunstig for hunder med leddplager eller som skal trene seg opp etter en skade. I tillegg er bading den beste måten for hunder å avkjøle seg på en varm sommerdag. Husk å unngå turgåing i solsteiken på varme dager! Potensielle problemer ved bading Hot Spots: Hunder med tett pels kan utvikle «hot spots» – hissige hudbetennelser som ofte oppstår i varmt og fuktig vær. Det er viktig å tørke hunden godt etter bading og behandle eventuelle småskader eller sår med klorhexidin. Ved dypere infeksjoner kreves antibiotikabehandling. Ørebetennelse: Hunder med lange ører og mye pels kan lett få ørebetennelse etter bading. Det er viktig å tørke ørene godt og eventuelt bruke et egnet ørerensemiddel jevnlig. Allergier kan ofte være en underliggende årsak, men fuktighet etter bading kan forverre problemet. Slik lærer du hunden din å svømme Velg riktig sted: Finn en strand der hunder er tillatt, og velg et rolig tidspunkt. Bruk godbiter og leker: Motivér hunden til å nærme seg vannet ved hjelp av godbiter eller favorittleker. Gå i hundens tempo: La hunden bli vant til vannet gradvis, og bruk en flytevest for ekstra sikkerhet i dypere vann. Viktigheten av flytevest En flytevest er viktig for å sikre at hunden ikke blir for sliten eller får problemer i vannet. Den hjelper hunden med å holde seg flytende og gir deg tid til å hjelpe den tilbake til land hvis det skulle oppstå problemer. Risikoer ved bading Algeforgiftning: Blågrønnalger er giftige for hunder og kan forårsake alvorlige skader. Vær oppmerksom på tegn på algeoppblomstring i vannet. Vannforgiftning: Hunder kan svelge for mye vann mens de svømmer, noe som kan føre til hyponatremi. Symptomene inkluderer tretthet, kvalme og i alvorlige tilfeller pustevansker og kramper. Kontakt veterinær umiddelbart hvis du mistenker vannforgiftning. Vannhale: Dette er en smertefull tilstand hvor musklene rundt haleroten blir betente. Hunden vil ha en slapp hale og unngå aktiviteter som plager halen. Forebygging av problemer etter bading Rask opptørking: Sørg for å tørke pelsen og ørene godt etter bading. Ørerens: Bruk et egnet ørerensemiddel jevnlig. Hjertelungeredning (HLR): Lær deg hvordan du utfører HLR på en hund hvis den skulle være i fare for å drukne. Ofte stilte spørsmål Kan alle hunder svømme? Alle hunder kan svømme, men noen trenger trening. Ta det gradvis, og bruk alltid flytevest i dypere vann. Når skal man ikke la hunden bade? Unngå bading i vann med blågrønnalger eller algeoppblomstring, og la hunden bade på sine egne premisser. Hvordan kjenner man igjen algeoppblomstring? Algeoppblomstring viser seg ofte som en blågrønn, grønn eller gulgrønn hinne på vannflaten. Vannet kan være uklart, med små tråder som flyter rundt. Sjekk din kommunes hjemmeside for oppdatert informasjon om algeoppblomstring. Er det hundeforbud på stranden? Offentlige strender er som regel hundevennlige, men sjekk alltid lokale regler, spesielt for private strender. Med riktig tilrettelegging og omsorg kan bading være en trygg og morsom aktivitet for både deg og hunden din.