Valpetest hundhamaren, valpetesting
: hva er det, hva brukes det til, og er det verdt noe?
En gjennomgang av historikk, metoder, forskning og vår egen erfaring — med lenker til internasjonale studier.
Se også vårt testskjema; Hundhamaren valpetest
Innledning
Hvert år selges det titusener av valper i Norge. Mange oppdrettere gjennomfører en form for valpetesting før salg — en strukturert observasjon av den enkelte valpen for å kartlegge temperament, driv, sosialitet og robusthet. Andre oppdrettere avviser praksisen helt. Og noen betaler instruktører og hundeskoler for å gjøre det på sine vegne.
Men hva er egentlig en valpetest? Hva sier forskningen om verdien av slik testing? Og hvorfor tester vi i Kennel Hundhamaren nå selv — etter å ha leid inn ekstern hjelp i tidligere kull?
Dette er en oppsummering uten markedsføringsspråk og med lenker til de faktiske studiene.
Historikk: fra guidehundstudie til global praksis
Valpetesting som strukturert metode har røtter i 1950-tallets forskning. Clarence Pfaffenberger samarbeidet med atferdsforskerne John Paul Scott og John Fuller ved Behavior Research Laboratory i Bar Harbor, Maine om å identifisere hvilke valper som ville bli de beste blindehundene. Metodikken de utviklet dannet grunnlaget for det meste som fulgte.
W.E. Campbell videreutviklet dette på 1970-tallet og publiserte det som kom til å bli kjent som Campbell-testen — den første bredt brukte standardiserte valpetesten. Jack og Wendy Volhard bygde videre på Campbells arbeid og la til deltester for lyd, berøring og visuell stimulans. Resultatet ble Volhard Puppy Aptitude Test (PAT) — ti deltester på skala 1–6, gjennomført fortrinnsvis på dag 49 (7 uker). Disse to testene er i dag de mest brukte i verden, og er grunnlaget for nesten all valpetesting i kennelmiljøer internasjonalt.
Sentrale testmetoder Campbell-testen (1975) — 5 deltester: sosial attraksjon, følgeatferd, restriksjon, sosial dominans og løfting. Skala 1–5.Volhard PAT (1981) — 10 deltester inkludert Campbells tester pluss berøringsfølsomhet, lydfølsomhet, synsrespons og stabilitet. Skala 1–6.Puppy Profiling Assessment / PPA — utviklet av Guide Dogs for the Blind Association UK. 8 deltester på 7-punktsskala. Brukt i forskning på guidehundseleksjon.C-BARQ (Canine Behavioral Assessment and Research Questionnaire) — spørreskjema for atferdsvurdering, brukt av arbeids- og tjenestehundorganisasjoner verden over. |
Internasjonal bruk: hvem tester, og hvorfor?
Valpetesting er en etablert praksis i et bredt spekter av organisasjoner og miljøer:
- Guidehundorganisasjoner som Guide Dogs for the Blind (UK/USA), Guiding Eyes for the Blind og Canine Companions for Independence tester rutinemessig valper ved 6–8 ukers alder for å forutsi egnethet for videre trening.
- Politihundprogrammer i Tsjekkia, Sør-Afrika, Sverige og USA har sine egne velpetestprotokoller, delvis basert på Volhard/Campbell, delvis skreddersydde.
- Militære brukshundprogrammer — blant annet det amerikanske TSA Canine Breeding and Development Center — har implementert standardiserte atferdstester gjennom valpens første leveår.
- Assistance dog-organisasjoner for bevegelseshemmede, epilepsipasienter og autister bruker valpetester som første siling.
- Private oppdrettere av familiehunder, jakthunder og brukshunder — fra Labrador-oppdrettere i Australia til Tysk Schäfer-avlere i Europa — bruker valpetester som verktøy for valpeplassering.
Hva sier forskningen — ærlig?
Her er det viktig å skille mellom to spørsmål som ofte blandes sammen:
- Kan en valpetest ved 6–7 uker forutsi hvordan hunden blir som voksen?
- Er en valpetest nyttig som grunnlag for valpeplassering — her og nå?
Spørsmål 1: Prediksjonsevne
Den korteste oppsummeringen av forskningen er: begrenset til moderat prediksjonsevne, særlig for familiehunder.
En sentral artikkel i PLOS ONE (2020) gjennomgikk 105 syv ukers gamle valper og konkluderte med at «gjennomføring av atferdstester ved 7 ukers alder er for tidlig til pålitelig å forutsi temperament og personlighet som voksen hund». Imidlertid ble det funnet tilstrekkelig inter-rater reliabilitet (dvs. at ulike testere scoret likt) til at testene er reproduserbare.
Robinson et al. (2016) fulgte valper fra 7 uker til 6 år og fant at valpetester forutsier rase og AKC-gruppe — men ikke individuelt temperament som voksen. Se: PubMed
Riemer et al. (2014) fulgte 134 Border Collier fra nyfødte til voksen alder og fant at kun utforskende atferd var signifikant korrelert mellom valpe- og voksentest. Se: PMC
Wilsson & Sundgren (1997) studerte 630 åtte ukers gamle schæfervalper i et tjenestehundprogram. Prediksjonsevnen var «neglisjerbar» — korrelasjonen mellom valpeatferd og voksenatferd tilsvarte ren tilfeldighet.
Spørsmål 2: Nytteverdi for brukshunder
Her er bildet mer positivt. Forskning på politihunder, guidehunder og deteksjonshunder viser at strukturert testing med gjentatte målinger og eldre hunder gir bedre prediksjonsevne:
Svobodová et al. (2008) testet 206 schæfervalper ved 7 uker i det tsjekkiske politihundprogrammet. 148 av 206 besto sertifisering. Tre faktorer — bevegelserespons, lydrespons og predatjonsdrift — var moderat til sterkt korrelert med sertifisering som voksen. Se: ScienceDirect
Asher et al. (2013) testet 587 guidehundkandidater ved 6–8 uker (PPA-testen). Fem av åtte deltester var assosiert med suksess i guidehundtrening. Se: ScienceDirect
Lazarowski et al. (2021) validerte en atferdstest for 60 deteksjonshundkandidater testet ved 3, 5 og 11 måneder. Inter-rater reliabilitet var høy, og testresultater ved 3 måneder predikerte suksess i treningsprogrammet. Se: PMC / MDPI
Longuetude-studien av Lazarowski et al. (2023) viste at emosjonell reaktivitet ved 3 måneder predikerte langsiktig arbeidsstatus (p=0,008), og atferd var stabil fra valp til 3 år (r=0,33). Se: ScienceDirect
Nøkkelfunn — hva forskningen faktisk sier ✗ Valpetester ved 6–8 uker er generelt svake prediktorer for familiehundatferd som voksen.✓ Testing over flere tidspunkter gir bedre pålitelighet enn én enkelt test.✓ Støyrobusthet og fryktrespons ser ut til å ha sterkere genetisk stabilitet enn andre trekk.✓ For brukshunder testet med domenespesifikke protokoller er prediksjonsevnen bedre — særlig for felttestene (apport, lydrespons, jagtdrift).✓ God inter-rater reliabilitet (ulike testere gir like score) er dokumentert for strukturerte tester. |
Ekstern tester vs. oppdretter: er det mer objektivt?
Mange oppdrettere betaler hundeskoler eller instruktører for å gjennomføre valpetesting. Argumentene er intuitivt logiske: den fremmede testpersonen utløser mer autentisk atferd hos valpen, og oppdretter slipper å ta beslutninger basert på sin egen oppfatning av valpene de har sett vokse opp.
Det er noe i dette argumentet. Volhard-protokollen krever eksplisitt at testeren er ukjent for valpen, og at scorer er en nøytral tredjepart. Hos Kennel Hundhamaren har vi i tidligere kull leid inn ekstern hjelp til valpeseleksjon — og det har gitt nyttige perspektiver utenifra.
Men forskningen og vår erfaring peker på en annen side av saken:
- En ekstern tester har observert valpen i 20–40 minutter. Oppdretter har observert valpen 24 timer i døgnet i 6–8 uker.
- Dogstar Daily og atferdsforsker Ian Dunbar påpeker at testresultatenes verdi øker dramatisk med antall gjentatte tester, ulike settinger og ulike testere — «Jo flere tester og jo bedre samsvar mellom scorer, jo mer pålitelig er evalueringen»
- En ekstern tester som ikke kjenner linjen — foreldrenes temperament, tidligere kull, kullmorens atferd — mangler en vesentlig kontekst som kompetente oppdrettere besitter.
- Et sentralt problem med ekstern testing er at den øyeblikkstilstanden til valpen (sultent, nettopp vaksinert, støyfylt dag, stresset mor) kan forstyrre resultatet mer enn de medfødte egenskapene man prøver å måle.
Konklusjonen er ikke at ekstern testing er verdiløs — men at den ikke er mer objektiv i absolutt forstand. Den fanger opp én dimensjon (respons på fremmed person) som oppdretterens daglige observasjoner ikke måler like rent. Kombinasjonen er bedre enn enten/eller.
Kennel Hundhamaren: hvorfor vi nå tester selv
Morten fikk sin første schæfer i 1989. Tove og Morten har hatt hund sammen siden 2000, og har siden 2017 trent aktivt flere ganger i uken med sine brukslinje Tysk Schæfer-tisper — per i dag fire hunder mellom seg. De er jevnlig på kurs, seminarer og treningssamlinger innen IGP, lydighet og brukshundsport.
I tidligere kull har vi leid inn ekstern hjelp til valpeseleksjon, og det har gitt verdifulle innspill. Men etter mange år med tett observasjon av kullet fra dag én — og med en stadig dypere forståelse av hva vi ser hos valpene — har vi gjort en vurdering:
Kombinasjonen av to uavhengige observatører (Tove og Morten), fire målepunkter per test (to testere × to uker), strukturert protokoll basert på Volhard og Campbell — og vår daglige kjennskap til kullmorens atferd, foreldrenes linjer og hvert enkelt individ fra fødsel — gir et bedre samlet beslutningsgrunnlag enn én ekstern testøkt alene.
Forskningen støtter denne tilnærmingen: gjentatte målinger over tid med høy inter-rater reliabilitet er det som gir mest informasjon. En ekstern tester to dager, i én setting, med én observatør, oppfyller ikke det kriteriet.
Vi lukker ikke døren for ekstern hjelp i fremtiden — særlig for brukshundrettede kull der domenespesifikk apport- og driftvurdering kan gi supplerende informasjon. Men vi er tydelige på at valpetesten hos oss er ett av flere verktøy, ikke en fasit.
Er valpetesting bare tull?
Nei — men forventningene må være realistiske.
Valpetesting er nyttig fordi den:
- Tvinger oppdretteren til å gjennomføre systematiske, standardiserte observasjoner fremfor løse inntrykk.
- Fanger opp individuelle forskjeller i kullet som er relevante for valpeplassering her og nå.
- Dokumenterer observasjoner som kan følges opp — og sammenlignes med valpens atferd som voksen for å forbedre fremtidige vurderinger.
- Gir kjøper en meningsfull rapport som setter realistiske forventninger og understreker oppdretters seriøsitet.
Valpetesting er ikke nyttig som:
- Garanti for at valpen blir en bestemt type hund som voksen.
- Absolutt grunnlag for seleksjon til brukshundsport — uten å ta hensyn til linjer, mor og eiers treningskompetanse.
- Erstatning for godt oppdretterarbeid med sosialisering, miljøpåvirkning og tidlig stimulering.
Atferdsgenetikk: arv og miljø Atferdsgenetiske studier viser at miljø og oppvekstforhold forklarer 40–60% av atferdsvariasjon hos hund. Det betyr at eiers håndtering, trening og sosialisering er minst like viktig for hvem hunden blir — som de genetiske anleggene valpen er født med. Valpetesten måler anlegg. Eier former hunden. |
Oppsummering
En valpetest ved 6–7 ukers alder er et nyttig, men begrenset verktøy. Den gir et øyeblikksbilde av individuelle forskjeller i kullet, og er verdifull for valpeplassering — ikke som en krystallkule, men som strukturert observasjon.
Forskningen er klar: én enkelt test, tidlig, med én observatør, predikerer lite om voksenatferd. To tester, to uavhengige observatører og kunnskap om linjen gir et vesentlig bedre grunnlag.
I Kennel Hundhamaren kombinerer vi:
- Protokoll basert på Volhard PAT og Campbell-testen
- To uavhengige observatører (Morten og Tove)
- Testing i uke 6 og uke 7 — fire målepunkter per test
- Vektet profilscore for familiehund, IGP, lydighet og brukshundsport
- Daglig observasjon fra fødsel + kunnskap om mor, far og tidligere kull
Vi sender en skriftlig rapport med hver valp — og vi er tydelige på at rapporten er en retningsangivelse, ikke en garanti.
Referanser og lenker
Alle studier er åpent tilgjengelige eller referert til via PubMed / PubMed Central:
[1] Riemer et al. (2014) — The predictive value of early behavioural assessments in pet dogs. PLoS ONE — https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4086890/
[2] PLOS ONE (2020) — Behavior test for seven-week old puppies: inter-rater reliability — https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0236271
[3] Asher et al. (2013) — Standardized behavior test for potential guide dog puppies. ScienceDirect — https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1558787813001925
[4] Svobodová et al. (2008) — Testing German shepherd puppies: chances of certification. ScienceDirect — https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0168159107003000
[5] Lazarowski et al. (2021) — Validation of a behavior test for predicting detection dog suitability. PMC/MDPI — https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8065730/
[6] Lazarowski et al. (2023) — Longitudinal stability of detection dog behavioral assessment. ScienceDirect — https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S016815912300254X
[7] Robinson et al. (2016) — Puppy temperament assessments predict breed but not adult temperament. PubMed — https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26882034/
[8] Harvey et al. (2024) — Evaluating generalizability of standardized behavior testing for guide dogs. ScienceDirect — https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S016815912400090X
[9] Dunbar, I. — Puppy Testing. Dog Star Daily — https://www.dogstardaily.com/training/puppy-testing
[10] Functional Dog Collaborative — Puppy Evaluations — https://functionalbreeding.org/puppy-evaluations/
[11] Volhard Puppy Aptitude Test — originalprotokoll (PDF) — https://www.appenzellers.org/uploads/6/0/7/4/60747419/volhards_puppy_aptitude_test.pdf
[12] AKC — Do Puppy Temperament Tests Predict Adult Dog Behavior? — https://www.akc.org/expert-advice/dog-breeding/puppy-temperament-tests/
© Kennel Hundhamaren · hundhamaren.no