Kennel Hundhamaren

Hundetrening

Treningsplan for bruks-schæfervalp fra 7 til 20 uker
Hundetrening, Kennel Hundhamaren, schæfer, Valp

Treningsplan for bruks-schæfervalp fra 7 til 20 uker

/

Treningsplan for bruks-schæfervalp fra 7 til 20 uker – og svaret på et godt spørsmål «Av erfaring, føler du det er best å øve inn 1 og 1 kommando – eller takler de å øve inn 2 stykk samtidig, men ikke under samme økt?» Spørsmålet kom fra en av våre valpekjøpere – og det er et veldig godt spørsmål. Det sier noe grunnleggende om hvordan valper lærer, og hva som faktisk gir raskest fremgang med en høydriftig bruks-schæfer. Svaret er ikke bare «én eller to kommandoer» – svaret handler om hele treningsfilosofien du legger til grunn fra dag én. Denne artikkelen er skrevet slik at du som valpekjøper kan holde ditt eget lille «valpekurs» hjemme, fra valpen ankommer deg til den blir noen måneder. Du trenger ingen fasiliteter, ingen spesialutstyr og ingen erfaring – bare konsistens, riktig fremgangsmåte og forståelse for hvordan en hund faktisk lærer. Det viktigste du lærer deg: Belønning og godbit er ikke det samme Dette er det viktigste prinsippet i hele artikkelen, og der mange som trener hund gjør feil – særlig i begynnelsen. Belønningen er et ord. Godbiten er noe som kommer etterpå. Når valpen gjør noe riktig – setter seg, ser på deg, kommer til deg – sier du belønningsordet umiddelbart i det øyeblikket atferden skjer. Alternativet er en klikker, som fungerer på samme prinsipp. Deretter gir du godbiten. Belønningsordet merker det eksakte øyeblikket av riktig atferd. Godbiten er bekreftelsen. Velg ett belønningsord og bruk det konsekvent: «ja», «bra» eller «jepp» – alltid med samme lyse tone. Ikke veksle etter humøret ditt. Valpen lærer seg lydbildet, og inkonsistens forsinker innlæringen. Eksempel i praksis – øyekontakt Du holder godbiten ved hoften Valpen ser opp på deg I det øyeblikket øynene treffer dine: «ja» Deretter gir du godbiten Eksempel i praksis – sitt Valpen setter bakparten i bakken I det øyeblikket rumpa treffer bakken: «ja» Deretter gir du godbiten Hvorfor er dette viktig? Fordi hjernen din er tregest. Du rekker ikke gi godbiten i riktig øyeblikk. Belønningsordet treffer alltid – godbiten er bekreftelsen som gjør at valpen skjønner hva den ble belønnet for. Når dette sitter, kan du begynne å gi belønningsordet på øyekontakt og vente et halvt sekund ekstra med godbiten. Valpen søker blikket ditt. Belønningsordet treffer. Godbiten kommer. Etter noen dager søker valpen øyekontakten din av eget initiativ, hele dagen, fordi det er der det gode skjer. Dette er selve fundamentet i all fremtidig trening. Hvilken godbit bruker du når? Gamedog valpefôr – hverdagsgodbiten. Ha alltid en porsjon av valpens daglige fôrrasjon i lommen. Alt den gjør riktig gjennom dagen kan belønnes herfra. Bruk ikke ekstra snacks – bruk fôret. Valpen spiser uansett; la hvert korn bli en treningssjanse. Det meste av daglig mat bør gå gjennom trening og belønning, ikke bare i bollen. Pølsebit – nyinnlæringsgodbiten. Når du skal lære noe nytt – en ny kommando, et nytt miljø, en ny situasjon – bruker du pølsebit. Verdien er høyere, motivasjonen stiger og innlæringen går raskere. Pølsebit er ikke hverdagsgodbit. Den er et verktøy for øyeblikkene der du trenger ekstra skarphet og konsentrasjon. Regelen er enkel: jo vanskeligere oppgaven, jo bedre godbiten. Ikke bruk ball som belønning i denne fasen – ball skaper frustrasjon og overaktivering hos høydriftige valper før de har lært selvkontroll. Én kommando per økt – men to parallelt gjennom dagen Valper lærer best når en økt er kort, tydelig og forutsigbar. Blander du to nye kommandoer i samme økt, øker sjansen for at valpen blander dem, blir usikker, eller at fremgangen bremser for begge. Du skal nå legge grunnstein – én og én stein om gangen, til huset er noenlunde ferdig om ett eller to år. I praksis betyr det: Økt 1 (morgen): Kommando A – f.eks. «sitt» Økt 2 (ettermiddag): Kommando B – f.eks. «dekk» Økt 3 (kveld): Repetér A eller B – ikke begge Når én kommando er stabil – valpen svarer riktig ca. 8 av 10 ganger i rolige omgivelser – kan du innføre den neste. I begynnelsen: én ting per økt gir klart best innlæring. Vær litt opptatt av detaljer selv om treningen skal være lystbetont. Det er greit at valpen sitter korrekt med rumpa helt ned. Det er greit at den ikke tar ett eller to støtteskritt etter at du har sagt «stå». Vi ønsker ikke barnestjerner. Vi ønsker valper som synes trening er gøy, og som har et bunnsollid grunnlag i det de kan. En valp som gjør «sitt» to ganger med perfekt stil og full glede er langt mer verdt enn en valp som kan ti kommandoer med halvhjertet innsats. Alt kan belønnes – hele dagen Den viktigste vanen du kan bygge fra dag én: ha alltid fôr i lommen. Valpen legger seg ned av seg selv? «Ja» – godbit. Valpen ser på deg på tur? «Ja» – godbit. Valpen sitter rolig mens du åpner døren? «Ja» – godbit. Valpen velger å gå på siden for deg i stedet for å trekke? «Ja» – godbit. Du trener ikke «i en økt». Du trener hele dagen, i alle situasjoner. Hvert riktige valg valpen tar kan belønnes. Dette er den raskeste veien til en hund som velger deg – ikke en hund som adlyder deg. Du skal være det beste og morsomste valpen vet om. Bruk daglig fôrrasjon som ramme. La halvparten gå gjennom trening og belønning i hverdagen, og gi resten i bollen – eller la det gå i sporrutene ute. Miljøeksponering og kroppskontroll – bruks-schæfervalp ute i naturen Treningsplan uke for uke Uke 7–8: Trygghet, kontakt og spormat ute Hovedmål: Valpen føler seg trygg hjemme, og begynner å forstå at lukten av fotavtrykk = mat. Navn og øyekontakt Si valpens navn rolig. Når den ser opp – «ja» og godbit. Gjør dette 10–20 ganger om dagen, overalt, i alle situasjoner. Dette er ikke en kommando – det er en assosiasjon: navn = noe godt skjer, og det starter med at jeg ser på deg. Etter noen dager søker valpen øyekontakten din av seg selv. Det er det viktigste du gjør disse to

IGP hundesport – avlsverktøy, sport eller titteljakt
Kennel Hundhamaren, Hundetrening

IGP hundesport

/

IGP hundesport – avlsverktøy, sport eller titteljakt? IGP hundesport – avlsverktøy, sport eller titteljakt? IGP ble skapt som et avlsverktøy. Den første Schutzhund-prøven i 1901 var ikke designet som underholdning eller konkurranse – den var en sil. Max von Stephanitz ville sikre at bare hunder med dokumentert brukskarakter, nerve og arbeidsevne fikk reprodusere seg. IGP-tittelen var et bevis på kvalitet, ikke et mål i seg selv. I dag er IGP en sport. IGP er gjennom Norsk Kennel Klub (NKK) en offisielt hundesportsgren for brukshund i Norge, og utøves som konkurranse og avlsprøve. Den er regulert med klart regelverk (program, dommerarbeid, tittler), og er globalt beskrevet som “verdens største sportsgren for brukshunder”.Det er ikke problemet. IGP under press – fra to kanter IGP-sporten befinner seg i en merkelig skvis internasjonalt. På den ene siden argumenterer fagmiljøer for at IGP hundetrening har mistet sin opprinnelige funksjon som avlsverktøy og blitt for myk og prestasjonsrettet. På den andre siden forsøker myndigheter i Australia å klassifisere IGP som angrepstrening og regulere den bort. Begge ytterpunktene misforstår hva IGP faktisk er – og hva det kan være når det brukes riktig. I 2024 fremmet Professional Dog Trainers Australia (PDTA) en underskriftskampanje mot et lovforslag i South Australia som ville definert IGP som «attack dog training.» Over 6 400 mennesker signerte. PDTAs argument var tydelig: IGP er en internasjonalt anerkjent FCI-regulert sport som demonstrerer en hunds arbeidskapasitet, fysiske og mentale robusthet, treningsbarhet og vilje til å følge kommandoer – og sporten er aktivt designet for å motvirke aggresjon, ikke stimulere den. En australsk domstol tok stilling til nettopp dette allerede i 1998. I Burns vs. Casey City Council ble en IGP-trent hund først klassifisert som farlig – men klassifiseringen ble satt til side. Dommeren beskrev IGP-treningen som «en steril og hul sport» og konkluderte med at den var langt fra angrepstrening. Vi er enige i den forsvaringen. IGP og brukshundtrening gjør ikke hunder farlige. Tvert imot: en hund som er genuint godt trent i IGP, er en hund med god impulskontroll, høy arbeidsvilje og tett samarbeid med sin fører. Men det er nettopp her det kompliserte begynner. IGP-tittelen – hva er den egentlig verdt? Khaled El Hiatmy, grunnlegger av Anubis K9 Facility og profesjonell K9-trener siden 2007, beskriver en utvikling som mange i brukshundmiljøet kjenner igjen. Hans poeng er ikke at IGP skaper farlige hunder – men at IGP-sporten har mistet sin funksjon som avlssil. Avlsprioriteringene har gradvis endret seg: fra seleksjon på nervekvalitet, defensiv instinkt og reel bruksreliabilitet, til seleksjon på byttedrift, hastighet og teknisk presisjon. Han sammenligner den moderne IGP-tittelen med en «høyt dekorert general som aldri har vært i krig.» Resultatet er schæfere og andre brukshundraser som er fremragende IGP-konkurransehunder – presise, raske og høyt motiverte – men som ifølge El Hiatmy mangler den karakterdybden og sivile stabiliteten som definerte rasens opprinnelige formål. Vi deler mange av hans observasjoner. Men vi er ikke enige i at IGP-sporten i seg selv er problemet. En levende og krevende IGP-konkurranse er et godt evalueringsverktøy dersom den brukes riktig og av noen som faktisk driver sporten seriøst. En schæfer som gjennomfører IGP på høyt nivå, år etter år, med en eier som virkelig er engasjert, har vært gjennom noe som sier noe reelt om nervekvalitet og arbeidskarakter. Problemet er et annet. Titteljakt som avlsstrategi En IGP1 på stamtavlen gir inntrykk av dokumentert bruksegnethet. Det selger valper. Det gir status i avlsmiljøet. Men dersom tittelen er hentet hjem som et stempel – trent frem til minimumspoeng uten videre engasjement i IGP-sporten – er den lite verdt som avlsdokumentasjon. Vi kjenner dette igjen fra vår egen tidlige reise med IGP-trening. Da vi begynte for åtte år siden, var målet det viktige. Det handlet om å bestå prøven – å klare seg igjennom programmet. Vi visste ikke bedre, og resultatet var at vi i realiteten trente hunden til å gjennomføre en fast sekvens. Det er en tilnærming som produserer det El Hiatmy kaller hjernevaskede hunder – hunder som ikke utfører et moment fordi de får en kommando, men fordi de vet hva som kommer nå i programmet. En slik hund er ikke trent. Den er programmert. Og her er paradokset: denne hunden kan passere en IGP-prøve med høye poeng og likevel si svært lite om virkelig brukskarakter. Åpne hunder og moderne IGP-trening I dag trener vi annerledes. Vi trener momenter – ett og ett, isolert og grundig, med mål om å bli genuint gode i hvert enkelt moment. Prøveprogrammet setter vi først sammen når momentene er modne for det. Det betyr at schæferen vår aldri kan lene seg på sekvensen. Den må lytte. Den må reagere på kommandoen den faktisk får – ikke den den forventer å få.Om det konkurransemessig og resultatmessig er det beste kan diskuteres, men vi tror det er best for vårt hundehold. Vi kaller det å trene med åpne hunder. En åpen hund ligger ikke i dekk fordi dekk alltid kommer etter sitt i dette programmet. Den legger seg fordi den fikk beskjed om det nå. Forskjellen høres subtil ut, men den er fundamental – og den avslører seg umiddelbart i alle situasjoner som avviker fra det inntrente mønsteret. Det er også grunnen til at vi ønsker IBGH3 velkommen som konkurranseform i brukshundsporten. I IBGH3 trekkes rekkefølgen på øvelsene, slik at hund og fører ikke kan forberede seg på en fast sekvens. Det er en prøveform som faktisk avdekker om en schæfer er trent eller programmert – og som setter en stopper for den korteste veien til en tittel på stamtavlen. Vi håper dette også etterhvert blit implementert i IGP. Typiske egenskaper ved brukshunder   Hunden som fungerer på banen – men ikke i hverdagen DogSupport beskriver det samme fenomenet fra et atferdsperspektiv. De møter jevnlig schæfere og andre brukshundraser som fungerer utmerket i strukturert IGP-trening, men som ikke klarer å regulere seg selv når strukturen forsvinner. Hunder som er motivasjonsdrevet og belønningsorientert, men som aldri har lært å forholde seg til krav og grenser uavhengig av om forsterker er synlig. Som de selv formulerer

Hva kan hunder egentlig lære – og hvor lenge husker de?
Hundetrening, schæfer

Hva kan hunder egentlig lære

/

Hva kan hunder egentlig lære – og hvor lenge husker de? Hva kan hunder egentlig lære – og hvor lenge husker de? Har du noen gang lurt på om hunden din faktisk forstår hva du sier? Eller om den husker mennesker og opplevelser fra valpeårene? Ny forskning gir fascinerende svar som får oss til å se på hunder med helt nye øyne. Hunder som lærer ord ved å lytte på samtaler I januar 2026 publiserte forskere fra Eötvös Loránd University i Budapest en banebrytende studie i det prestisjefylte tidsskriftet Science. Studien viste at en spesiell gruppe hunder – kalt «Gifted Word Learners» (GWL) – kan lære nye ord ved å simpelthen lytte på samtaler mellom mennesker, akkurat som 1,5 år gamle småbarn gjør. Dette er ikke bare teori. Forsøkene viste at hundene kunne lære navnet på nye leker på bare 8 minutter ved å overhøre en samtale, uten at noen snakket direkte til dem. Syv av ti hunder i studien mestret dette – og gjennomførte til og med oppgavene mer presist (100% riktig) når de hadde lært ved å «tjuvlytte» enn når de ble direkte undervist (80% riktig). Hunden som kunne 1022 ord Den mest kjente GWL-hunden var en border collie ved navn Chaser. Hun lærte seg over sin levetid 1022 unike objektnavn – og kunne skille mellom dem alle. Dette er ikke bare imponerende hukommelse, det viser at hunder kan forstå at ord har selvstendig betydning. Chasers lærekurve: 50 ord ved 5 måneders alder 200 ord ved 7,5 måneder 700 ord ved 1,5 år Over 1000 ord ved 3 års alder Hun kunne også forstå grammatikk og utføre komplekse kommandoer som «Til ball, ta frisbee». Hun lærte nye ord ved å utelukke kjente objekter, akkurat som barn gjør når de hører et nytt ord i en kjent kontekst. Før Chaser var rekorden på 200 ord, holdt av en annen border collie ved navn Rico. Men forskerne understreker: Selv om GWL-hunder er sjeldne, viser det at hunder generelt har langt større kognitive evner enn vi tidligere trodde. Hundens hukommelse – hva husker de egentlig? Forskning på hunders hukommelse gir oss både overraskende og hjertevarmende svar: Korttidsminne: Overraskende kort Hunder har faktisk veldig kort korttidsminne for irrelevante hendelser – bare rundt to minutter. Dette forklarer hvorfor straff etter at noe har skjedd ikke fungerer. Hunden kobler rett og slett ikke sammen hendelsen fra for to minutter siden med din reaksjon nå. Hundens hukommelse – hva husker de egentlig Langtidsminne: Imponerende sterkt Derimot er langtidsminnet kraftig, særlig for følelsesmessige opplevelser og dufter: Hunder husker mennesker i årevis: Det finnes utallige historier om soldater som kommer hjem etter år i utlandet og møtes av en hund som kjenner dem igjen umiddelbart. Dette er ikke bare anekdoter – forskning bekrefter at hunder kan huske eiere, også tidligere eiere, i mange år. Deres evne til gjenkjennelse baserer seg primært på lukt, men også ansiktsgjenkjenning, stemme og kroppsspråk. Familiebånd som varer: Mor-avkom gjenkjennelse varer i minst to år etter adskillelse I studier kunne 78% av mødre identifisere sitt voksne avkoms duft 76% av avkom kunne gjenkjenne morens duft etter to års adskillelse Valper ved 4-5,5 ukers alder kan allerede gjenkjenne både mor og kullsøsken Interessant om søsken: Mens mor-avkom-båndet er sterkt, husker søsken hverandre kun hvis de fortsetter å bo sammen. Dette tyder på at familiebånd hos hunder er mer dynamiske og erfaringsbaserte enn rent instinktive. Hva kan hunder egentlig lære – og hvor lenge husker de? Trening og kommandoer: Hunder kan huske trente kommandoer og håndtegn livet ut. Dette er assosiativ hukommelse – de kobler ord, signaler og handlinger til følelser og konsekvenser. De kritiske første 16 ukene Forskning viser at perioden fra uke 3 til uke 16 er ekstra viktig for en valps utvikling. Det er i denne perioden hunden: Skaper sine sterkeste og mest varige minner Lærer hva som er trygt og normalt i omgivelsene Bygger grunnleggende tillit til mennesker Utvikler evne til å håndtere nye situasjoner Dette er når «imprinting» skjer – en biokjemisk prosess der oksitosin (kjærlighetshormonet) skaper varige forbindelser. Forskning tyder på at hunder sterkest husker individer (mennesker og hunder) de interagerte med i denne kritiske sosialiseringsperioden. For oppdrettere betyr dette at de første 8 ukene valpen tilbringer hos dem, skaper grunnleggende minner og assosiasjoner som kan vare livet ut. For nye eiere betyr det at ukene fra 8-16 er gullmuligheten til å forme valpens fremtidige trygghet og selvtillit. Hva betyr dette for brukshunder? Med denne kunnskapen om hunders kognitive evner i bakhodet, blir det lettere å forstå hvorfor såkalte brukshunder eller arbeidshunder ofte oppleves som spesielt lærevillige og responsive. Hva er en brukshund? Begrepet «brukshund» eller «arbeidslinjer» refererer til hunder som er avlet primært for arbeidsegenskaper og mentalitet, fremfor eksteriør (utseende) og bevegelsesmønster i utstillingsringen. Dette er ikke hunder som nødvendigvis skal være politihunder eller deltakere i hundesport på høyt nivå. Begrepet dekker et bredt spekter: Typiske arbeidsområder: Familiehund hos aktiv familie Redningshund (søk, lavine, katastrofe) Terapihund og besøkshund Agility og andre hundesporter Lydighet og rally-lydighet Spor- og søksarbeid Servicehund Jakt og apportering Det som kjennetegner brukshunder er ikke hvilket arbeid de gjør, men de egenskapene som gjør dem egnet til å lære og utføre oppgaver: Typiske egenskaper ved brukshunder: Mentalitet: Høy lærevilje – hunden vil samarbeide Solid mental stabilitet God restitusjon etter belastning Selvstendighet kombinert med vilje til samarbeid Utholdenhet i treningssituasjoner Fysikk: Bygget for funksjonalitet og arbeid Utholdenhet og robusthet Mindre overdrivelser i eksteriør Arbeidsegenskaper: Tydelig motivasjon (mat, lek, eller sosial belønning) Evne til å fokusere over tid Balanse mellom aktivitet og ro God problemløsning Typiske egenskaper ved brukshunder Brukshunder som familiehunder Her kommer et viktig poinsett: Brukshunder er fantastiske familiehunder – hos de riktige familiene. En brukshund trenger ikke være politihund eller redningshund. Men den trenger: Daglig fysisk aktivitet (en tur rundt kvartalet er ikke nok) Mental stimulering og arbeidsoppgaver Konsekvent oppdragelse fra dag én Mulighet til å bruke hodet og kroppen Til gjengjeld får du en hund som: Elsker å være med på alt familien gjør Er utrolig lojal og beskyttende Kan lære seg

Oppvarming hund slik forebygger du skader
Hundetrening

Oppvarming hund

/

Oppvarming av hund: slik forebygger du skader Oppvarming av hunden – Slik forebygger du skader før trening og konkurranse Innledning: Oppvarming av hunden er avgjørende for å forebygge skader, beskytte leddene og forberede muskulaturen på fysisk anstrengelse. Dette gjelder spesielt før aktiviteter med høy intensitet som agility, jakt, IGP/brukshundtrening eller trekking. En grundig oppvarming tar vanligvis 10–15 minutter og bør bygges opp trinnvis mot den aktiviteten hunden skal utføre. 10–15 min oppvarming: 5–10 min rolig gange → 2–3 min trav → 2–3 min aktive bevegelser → 1–2 min aktivitetsspesifikt Nedtrapping: 5–10 min rolig gange Kaldt vær: dekken ved ca. -10°C (tidligere for “lette” hunder) Hvorfor er oppvarming så viktig? Leddbrusken må «pumpes opp» Et av de mest undervurderte aspektene ved oppvarming er hva som skjer i hundenes ledd. Inne i hvert ledd finner vi leddbrusk som fungerer som en støtdemper mellom knokkelendene. Denne leddbrusken fungerer omtrent som en svamp som pumpes opp med leddvæske når hunden er i aktivitet. I hvile synker leddbrusken sammen fordi kroppen har «hvilemodus» og produksjonen av leddvæske er lav. En sammensunket leddbrusk tåler mindre belastning og brå bevegelser. Derfor trenger leddet å gradvis settes i gang for å pumpe opp leddbrusken maksimalt, slik at leddet har god støtdemping før trening eller konkurranse. (Kilde: NHT – Norsk HundeTerapi) Sansesystemet må aktiveres Inne i hver muskel, sene og leddkapsel har hunden et spesielt sanseapparat – såkalte muskelspoler og senespoler – som skal registrere posisjon, strekk og tøy av ledd og bløtvev. Dette systemet ligger i «hviletilstand» når hunden er i ro og trenger gradvis beskjed om hvilke øvelser som skal skje for å bli maksimalt på alerten. Dersom hunden uoppvarmet plutselig raser ut etter et bytedyr eller kaster seg rundt i full fart, forsøker både muskel- og senespolene å beskytte kroppen mot overbelastning. Men hundens jaktdrift kan være sterkere enn kroppens beskyttelsessignaler, og ingen av refleksene når fram – da kan hunden lett pådra seg en muskelbrist eller annen skade. (Kilde: NRH – Norske Redningshunder) Oppvarming hund slik forebygger du skader Sener blir mer elastiske ved varme Sener – spesielt hos eldre hunder – blir seigere og mindre elastiske med alderen. Men også på yngre hunder kan sener bli skadet. Inni senene er det «tråder» som øker sin evne til å tøyes ved temperaturer over 39 grader, altså når hunden er ordentlig oppvarmet. (Kilde: NRH) Endorfinproduksjon reduserer smerter Ved lett og forsiktig aktivitet produserer kroppen endorfiner – kroppens egne smertestillende hormoner. Dette er spesielt viktig for hunder med gamle skader, aldersrelaterte plager eller stivheter. Når kroppen ikke opplever smerter, vil hunden spenne seg mindre og bruke kroppen mer korrekt. (Kilde: NHT) Slik varmer du opp hunden (10–15 minutter) 1. Rolig gange (5–10 min) Start med rolig gange i bånd. La hunden gå i sitt eget tempo og få tid til å tisse fra seg og «lande» mentalt. Dette er spesielt viktig hvis hunden har vært i hvile eller sittet i bur/bil før økta. Tips: Eldre hunder og hunder med gamle skader trenger ofte lengre tid i denne fasen. Juster oppvarmingstiden etter hundenes individuelle behov. 2. Gradvis økt intensitet (2–3 min) Øk tempoet til rask gange eller lett trav. Målet er å få opp blodsirkulasjonen, kroppstemperaturen og starte «oppumpingen» av leddbrusken – uten at hunden «tenner» for hardt. 3. Aktive bevegelser (2–3 min) Legg inn enkle, kontrollerte bevegelser som myker opp rygg og sider. Disse kan inkludere: «Sitt» → «stå» (rolige repetisjoner) Siksak mellom beina Åttetall rundt deg eller to punkter (f.eks. kjegler/trær) Godbittøy – la hunden bøye seg til sidene, opp og ned for å bibeholde bevegelighet (Kilde: NHT) 4. Spesifikk oppvarming (1–2 min) Gjør bevegelser som ligner aktiviteten dere skal i gang med. Kroppen vil nemlig være best rustet for å tåle den type påkjenning den skal utsettes for, dersom vi i oppvarmingen utsetter den for de samme tingene i mildere utgave: Før agility: Lave hopp, korte kontrollerte løp, enkle svinger Før trekk: Litt trav + gradvis belastning Før jakt/IGP/arbeid: Korte økter med fokus, posisjonering og rolig driv Før hinderløp/vendinger: Små vendinger og lave hopp Mot slutten av oppvarmingen skal hunden nesten kunne gjøre det den skal gjøre etterpå. (Kilde: NHT) Tips for kalde dager Når temperaturen kryper nedover, blir muskulatur og sener kaldere og stivere raskere – særlig ved pauser mellom øvelser. Kalde muskler og sener arbeider dårligere og er mindre smidige enn oppvarmede muskler, og risikoen for skader som muskelbrister, forstuing og leddbåndskader øker betraktelig. (Kilde: NRH) Praktiske tiltak: Bruk hundedekken når det er under -10°C, eller tidligere for raser/hunder med lite underull eller lav kroppsmasse Bruk dekken spesielt mellom økter hvis hunden trener flere ganger samme dag Dekken kan også være smart etter økta for å holde musklene varme på vei hjem Hunder som bor inne har ikke samme pelskvalitet som hunder vant til å være ute, og fryser derfor lettere Vær oppmerksom på bilen:Hunder oppholder seg mye i bilen, også på kalde dager. Den fuktige luften inni bilen gjør at det faktisk kan bli kaldere inne i bilen enn utenfor. Når man tenker på hvor mye energi hunden bruker for å holde varmen oppe, er det bedre å legge på et dekken slik at hunden sparer energien til når den skal ut og jobbe. (Kilde: NRH) Ikke glem nedtrapping etter økta Etter endt økt er det like viktig med nedtrapping. Varm muskulatur som plutselig må ligge stille i et trangt bur vil stivne raskt, spesielt i kulden. Slik gjør du: 5–10 minutter rolig gange etter trening La puls og hjertefrekvens roe seg ned Muskler får tid til å strekke seg ut og bli mer avslappet Dette kan bidra til å redusere stivhet og hjelpe kroppen å «roe ned» etter belastning Hestefolk kaller dette å «skritt ned» – og det er like viktig for hunder. (Kilde: NRH) Husk hviledager i treningsopplegget Kondisjon bygges opp ved vekslingen mellom «hard» trening og hvile. Muskler «brytes ned» under hardt arbeid, og under hviledagen etterpå bygger musklene seg opp igjen – noe sterkere enn sist for å kunne tåle mer belastning. Viktig å vite: Uten hviledager blir hundens kondisjon

Cobra av Hundhamaren gjennomfører brukshundkåring
schæfer, Hundetrening

Cobra av Hundhamaren gjennomfører brukshundkåring

/

Cobra av Hundhamaren gjennomfører brukshundkåring – din guide til prøven Cobra av Hundhamaren gjennomfører brukshundkåring – din guide til prøven Kennel Hundhamaren har fokus på å produsere robuste bruksschæfere med solid mentalitet og arbeidsglede. Nylig stilte Cobra av Hundhamaren på brukshundkåringsprøve – og vi er godt fornøyde med resultatet. Cobra av Hundhamaren (født 9. januar etter Ubere Matris Daisy og Timotei Aykmar) gjennomførte sin brukshundkåring hos Norsk Schæferhundklubb avd. Nordenfjeldske den 18. oktober 2025 for dommer Ellinor Antonsen i Trondheim. Cobras resultat: 467 av 520 poeng! Cobra bestod sin brukshundkåring med et godt resultat som viser systematisk og solid treningsarbeid. Av 8 hunder som startet, var det 3 som bestod hele programmet. Cobra leverte en sterk prestasjon godt over beståttgrensen på 312 poeng.Cobra har tidligere vært på Bronsemerkekurs og bestått Bronsemerke, som ikke er så ulikt en del av Brukshund kårings momentene. Les mer om Bronsemerke. Cobra av Hundhamaren gjennomfører brukshundkåring Hva gjorde Cobra spesielt bra? Perfekt tilgjengelighet (10) – viste rolig og trygg adferd Perfekt fellesdekk (10) – konsentrert og rolig i 2 minutter Utmerket sporarbeid (9,5) – selvstendig og fokusert arbeid Veldig god lineføring (9) og dekk fra holdt (9) Hva kan forbedres? Litt rufset innkomst etter apport og noe lyd ga trekk i apporteringsøvelsen (karakter 6). Bruksschæfer kan fort bli litt høy i drift som gir noe lyd, og det kreves mye «ro trening» og ikke være for rask i belønning og momentsskifte under trening. Cobra fikk trekk for lyd i flere øvelser.  Rufsete avlevering av apport er litt større utfordring, her må vi gå noen skritt tilbake i treningsarbeidet for å forbedre roen rundt avlevering av apport. Men hva innebærer egentlig en brukshundkåringsprøve, og hvordan trener man opp hunden til dette? I denne artikkelen får du full oversikt over NKKs brukshundkåringsprøve, de ulike øvelsene og praktiske treningstips som hjelper deg å forberede din egen hund.Lydighetsbiten på Brukshundkåring har mange like momenter som bronsemerke og LP1. Hva er brukshundkåringsprøve? Brukshundkåringsprøven er en offisiell prøve under Norsk Kennel Klubbs sportshundkomité som har som formål å avprøve og kartlegge hundens bruksegenskaper og samtidig tjene avlsarbeidet. Prøven kombinerer lydighetsøvelser med sporarbeid og gir et helhetlig bilde av hundens egnethet som brukshund. For oppdrettere som Kennel Hundhamaren er kåringsprøven et verdifullt verktøy for å dokumentere hundens arbeidsegenskaper. Grunnkrav for deltakelse For at Cobra – eller andre hunder – skal kunne delta, må følgende være på plass: Alder: Minst 12 måneder senest første prøvedag Registrering: Hunden må være registrert i NKK eller tilsvarende anerkjent register (NOX-registrerte hunder kan IKKE delta) ID-merking: Chip eller tatovering Vaksinasjon: Gyldig vaksinasjonsattest må fremvises Målebrev: For hunder i kategori «liten» eller «middels» må mankehøyde dokumenteres med målebrev fra autorisert dommer Et viktig poeng: Mentaltest er IKKE obligatorisk I motsetning til ordinære brukshundprøver klasse C, krever kåringsprøven IKKE gjennomført mentaltest. Dette gjør terskelen lavere for å komme i gang med prøver, men mange oppdrettere velger likevel å gjennomføre mentaltest som funksjonsanalyse eller MH (Mentalbeskrivelse Hund) for å kartlegge hundens egenskaper til avlsbruk. Størrelseskategorier og hinderhøyder Hundene deles inn i tre kategorier basert på mankehøyde, som bestemmer hinderhøyden i hoppøvelsen: Liten (under 35 cm): Hinder 30 cm høyt, 100 cm bredt Middels (35,0-54,9 cm): Hinder 40 cm høyt, 100 cm bredt Stor (over 55 cm): Hinder 55 cm høyt, 100 cm bredt Cobra, som er en schæferhund, konkurrerte i kategorien «stor» med hinderhøyde på 55 cm. (I RIK programmet som Cobra primært trener er hinderhøyde 1 meter) Prøvens oppbygning Kåringsprøven består av to hoveddeler: Lydighetsdelen – 260 poeng (7 øvelser) Spordelen – 260 poeng (1 øvelse) Totalt: 520 poeng For å bestå må hunden oppnå minimum 312 poeng totalt (60%), med minimum 156 poeng i lydighet og minimum karakter 6 på spor.Hunden må ha bestått lydighetsdelen for å kunne delta på spordelen. Lydighetsøvelsene – trinn for trinn Øvelse 1: Tilgjengelighet (koeffisient 3) Hva testes: Dommer kontrollerer at hunden er tilgjengelig ved å berøre hundens snuteparti. Hund som viser aggressivitet underkjennes og utvises. Cobras resultat: Karakter 10 ✓ Perfekt! Dette viser god sosialisering og trygg mentalitet. Treningsråd: Tren hunden fra valpealder til å godta berøring fra fremmede personer. Øv på dette i ulike miljøer og med forskjellige mennesker. Belønn rolig og vennlig adferd. Øvelse 2: Lineføring (koeffisient 4) Hva testes: Hunden føres i fritt hengende line på venstre side gjennom ulike gangarter (marsj, langsomt, hurtig) og vendinger i en L-formasjon. Cobras resultat: Karakter 9 ✓ Veldig bra! God kontakt og oppmerksomhet. Treningsråd: Start alltid fri ved fot/lineføring ved at hunden følger en godbit du har i hånden. Start allerede ved 7-8 ukers alder og belønn hyppig, sørg for at det er morro Går hunden langt frem, belønn ved å kaste godbiten bakover Start med kort line og bygg gradvis opp til full lengde Tren hunden til å følge naturlig ved foten uten å trekke eller slakke Øv på alle gangarter og vendinger Belønn god kontakt og villighet til å følge Husk at hånden bare brukes i oppstart, deretter skal hånd og håndbevegelser tas bort – dette gir trekk i bedømmelse Tillat maksimalt 4 ekstra kommandoer for godkjent øvelse Øvelse 3: Dekk fra holdt (koeffisient 2) Hva testes: Hunden kommanderes til å dekke under marsj, blir liggende alene mens fører går videre ca. 5 meter, snur, returnerer og går 2 skritt bak hunden før den kommanderes i utgangsstilling. Cobras resultat: Karakter 9 ✓ Veldig bra! Rolig og trygg. Treningsråd: Begynn med korte avstander og bygg gradvis opp Belønn umiddelbart når hunden legger seg på kommando Øk gradvis tiden hunden må ligge før du returnerer Øv på at hunden blir liggende selv når du vender ryggen til, og etterhvert også med skjult fører (gjem deg bak bilen, et skjul e.l.) Husk å tren inn dekk under marsj, det får du bruk for senere – også dekk under springmarsj som brukes i RIK programmet. Hvis hunden reiser seg eller setter seg etter at du har snudd, gis ikke høyere karakter enn 8 https://youtube.com/shorts/iVAe7MCMdXg?feature=share Øvelse 4: Innkalling fra sitt (koeffisient 4) Hva testes: Hunden kommanderes til å bli sittende mens fører går ca.

Hundetrening
Hundetrening, schæfer

Hundetrening

/

Hundetrening Hundetrening starter med relasjon – ikke kommandoer. En trygg, sterk relasjon gjør at valpen velger deg uansett forstyrrelser. Lær hvordan du bygger båndet som gir fokus, samarbeid og mestring – i alle miljøer. Hundetrening – Slik bygger du ekte relasjon med valpen din Denne helgen (8-10 aug.25) hadde vi i Kennel Hundhamaren gleden av å samle hunder og eiere fra både A-, B-, C- og D-kullet vårt til et inspirerende kenneltreff på Os, utenfor Røros. Hele 18 hunder var på plass – og vi var ekstra stolte over at 6 av valpene fra D-kullet (bare 6 måneder gamle) tok turen sammen med sine eiere.Helgen var full av engasjement, trening, latter og gode samtaler – og det bekreftet én ting: God hundetrening starter alltid med en sterk relasjon.   Bli med i vår Facebook-gruppe. Hvorfor er relasjonen viktigst i hundetrening? Valpetrening tips.Før du lærer valpen «sitt», «dekk», «stå» eller andre tekniske kommandoer, må dere bygge en gjensidig tillit og forståelse. Hunder er sosiale dyr som lærer best av dem de stoler på og trives med. Når relasjonen sitter, blir du valpens naturlige trygghet og motivator – og alt annet i hundetreningen går raskere og gir mer varige resultater. Uten relasjon er hundetrening som å bygge et hus uten grunnmur – det kan se greit ut en stund, men det vil ikke stå trygt over tid. Kan man trene uten relasjon? Det er mulig, men resultatene blir ofte overfladiske. Uten et bånd vil valpen og hunden lett miste fokus når noe annet virker mer interessant. Med relasjon vil valpen derimot velge deg  – uansett om det er folk, hunder eller støy rundt dere og grunnleggende hundetrening blir mye lettere. Hvordan skaper du en god relasjon i hundetreningen? Del positive opplevelser – lek, kos og utforskningBruk tid på å leke, kose og oppleve verden sammen, både utendørs og innendørs. Vær engasjert, lekfull og bli valpens favorittperson. Overrask med lek eller små belønninger som skaper motivasjon og glede. Hundetrening for nybegynnere. Tren på å bli verdens beste «lag»Øv på blikkontakt og oppmerksomhet i rolige omgivelser. Belønn valpen hver gang den tar initiativ til kontakt. Gå turer i nye miljøer der du er valpens trygge base. Vær konsekvent i regler og ros for å bygge tillit og selvtillit.  Hundetrening med valp – bygger sterk relasjon gjennom blikkontakt og tillit Gradvis miljø- og sosialtreningLa valpen møte nye mennesker, hunder, lyder og steder, men alltid med deg som trygg base. Trekk deg rolig bort hvis valpen blir usikker, og fokuser på kontakt dere imellom. Belønn valpen når den velger kontakt framfor distraksjoner. Gjør deg til det mest attraktive i verden for valpenBruk lek og positiv samhandling, ikke bare godbiter. Sett deg gjerne på bakken, vær rolig og imøtekommende. Respekter valpens følelser og gi pauser hvis den blir overstimulert eller trekker seg unna. Spesialtips for høydriftige hunderHøydriftige hunder trenger ekstra fokus på ro og impulskontroll før de kan lære effektivt. Start treningsøktene med rolige øvelser og bygg gradvis opp stimuli og vanskelighetsgrad. Bruk høyverdige belønninger som hundepølse i innlæringsfasen, og vent med krevende aktivitetsleker som ball til valpen har bedre impulskontroll (1–2 år). Trening i praksis – fra «bare oss to» til «oss mot verden»Når relasjonen er etablert, kan dere trene lydighet, innkalling og ro i alle miljøer. Tren slik at valpen mestrer oppgavene sammen med deg – ikke mot deg. Øv gradvis på distraksjoner som andre hunder og mennesker, med deg som fokuspunkt. Praktiske relasjonsøvelser Sjekk inn: Belønn valpen hver gang den frivillig ser opp på deg uten å bli kalt. Følg meg-lek: Gå i uforutsigbare retninger og belønn når valpen følger spontant. Pause-øvelse: Lær valpen å stå stille og rolig sammen med deg. Tips for å bli et uslåelig teamHold treningsøktene korte, morsomme og positive. Belønn kontakt og samarbeid langt oftere enn bare korrekt utført kommando. Ikke stress med avansert trening før relasjonen og båndet sitter godt. Hverdagssituasjoner som å spise, gå på do, møte nye mennesker og kose i sofaen er også fine treningsmuligheter. De absolutte kommandoene Sitt, Dekk og Stå De absolutte kommandoene Sitt, Dekk og Stå Når relasjonen er på plass, er det tid for å lære inn de tre grunnleggende kommandoene som alle hunder må beherske perfekt. Disse kalles «absolutte kommandoer» fordi de må fungere hver eneste gang, uansett situasjon. Hva er en absolutt kommando? En absolutt kommando er en ordre som hunden alltid må adlyde, uten unntak og uten forhandling. Det er kommandoer som kan redde hundens liv i farlige situasjoner, eller som gir deg full kontroll når det trengs mest. Disse tre kommandoene danner grunnmuren i all annen hundetrening: Sitt: Hunden setter seg umiddelbart og blir sittende til den får beskjed om noe annet Dekk: Hunden legger seg ned og forblir liggende til den får ny kommando Stå: Hunden stopper opp og står stille på stedet Hvorfor bør disse læres inn så snart som mulig? Disse kommandoene er ikke bare praktiske – de er livsviktige. En hund som stopper på «sitt» kan unngå å løpe ut i trafikken. En hund som legger seg på «dekk» kan holde seg rolig i stressende situasjoner. En hund som står på «stå» kan undersøkes av veterinær eller groomer uten problemer. Jo tidligere du lærer inn disse kommandoene, jo mer naturlige blir de for hunden. En valp som lærer dette tidlig vil aldri stille spørsmål ved disse ordene senere i livet. Treningskommandoer vs. hverdagsord – skal du skille? Dette er et viktig spørsmål mange hundeeiere lurer på: Bør du bruke de samme ordene hjemme som i trening?Vårt råd: Skill mellom treningskommandoer og hverdagsord. I trening: Bruk «sitt», «dekk» og «stå» – disse må være absolutte og alltid følges Hjemme: Bruk mildere ord som «gå og legg deg», «plassen din», «kom hit» eller «rolig nå» Hvorfor skille? Treningskommandoene beholder sin kraft og betydning Du slipper å «slite ut» de viktige ordene i hverdagen Hunden lærer forskjell på alvorlig trening og avslappet hverdagsprat Du kan være mer avslappet hjemme uten å undergrave autoritet Eksempel på hvordan skille: Trening: «Dekk!» (hunden MÅ legge seg umiddelbart) Hjemme: «Gå og legg deg i kurven din» (mer som

Skroll til toppen