Kennel Hundhamaren

Kennel Hundhamaren

Treningsplan for bruks-schæfervalp fra 7 til 20 uker
Hundetrening, Kennel Hundhamaren, schæfer, Valp

Treningsplan for bruks-schæfervalp fra 7 til 20 uker

/

Treningsplan for bruks-schæfervalp fra 7 til 20 uker – og svaret på et godt spørsmål «Av erfaring, føler du det er best å øve inn 1 og 1 kommando – eller takler de å øve inn 2 stykk samtidig, men ikke under samme økt?» Spørsmålet kom fra en av våre valpekjøpere – og det er et veldig godt spørsmål. Det sier noe grunnleggende om hvordan valper lærer, og hva som faktisk gir raskest fremgang med en høydriftig bruks-schæfer. Svaret er ikke bare «én eller to kommandoer» – svaret handler om hele treningsfilosofien du legger til grunn fra dag én. Denne artikkelen er skrevet slik at du som valpekjøper kan holde ditt eget lille «valpekurs» hjemme, fra valpen ankommer deg til den blir noen måneder. Du trenger ingen fasiliteter, ingen spesialutstyr og ingen erfaring – bare konsistens, riktig fremgangsmåte og forståelse for hvordan en hund faktisk lærer. Det viktigste du lærer deg: Belønning og godbit er ikke det samme Dette er det viktigste prinsippet i hele artikkelen, og der mange som trener hund gjør feil – særlig i begynnelsen. Belønningen er et ord. Godbiten er noe som kommer etterpå. Når valpen gjør noe riktig – setter seg, ser på deg, kommer til deg – sier du belønningsordet umiddelbart i det øyeblikket atferden skjer. Alternativet er en klikker, som fungerer på samme prinsipp. Deretter gir du godbiten. Belønningsordet merker det eksakte øyeblikket av riktig atferd. Godbiten er bekreftelsen. Velg ett belønningsord og bruk det konsekvent: «ja», «bra» eller «jepp» – alltid med samme lyse tone. Ikke veksle etter humøret ditt. Valpen lærer seg lydbildet, og inkonsistens forsinker innlæringen. Eksempel i praksis – øyekontakt Du holder godbiten ved hoften Valpen ser opp på deg I det øyeblikket øynene treffer dine: «ja» Deretter gir du godbiten Eksempel i praksis – sitt Valpen setter bakparten i bakken I det øyeblikket rumpa treffer bakken: «ja» Deretter gir du godbiten Hvorfor er dette viktig? Fordi hjernen din er tregest. Du rekker ikke gi godbiten i riktig øyeblikk. Belønningsordet treffer alltid – godbiten er bekreftelsen som gjør at valpen skjønner hva den ble belønnet for. Når dette sitter, kan du begynne å gi belønningsordet på øyekontakt og vente et halvt sekund ekstra med godbiten. Valpen søker blikket ditt. Belønningsordet treffer. Godbiten kommer. Etter noen dager søker valpen øyekontakten din av eget initiativ, hele dagen, fordi det er der det gode skjer. Dette er selve fundamentet i all fremtidig trening. Hvilken godbit bruker du når? Gamedog valpefôr – hverdagsgodbiten. Ha alltid en porsjon av valpens daglige fôrrasjon i lommen. Alt den gjør riktig gjennom dagen kan belønnes herfra. Bruk ikke ekstra snacks – bruk fôret. Valpen spiser uansett; la hvert korn bli en treningssjanse. Det meste av daglig mat bør gå gjennom trening og belønning, ikke bare i bollen. Pølsebit – nyinnlæringsgodbiten. Når du skal lære noe nytt – en ny kommando, et nytt miljø, en ny situasjon – bruker du pølsebit. Verdien er høyere, motivasjonen stiger og innlæringen går raskere. Pølsebit er ikke hverdagsgodbit. Den er et verktøy for øyeblikkene der du trenger ekstra skarphet og konsentrasjon. Regelen er enkel: jo vanskeligere oppgaven, jo bedre godbiten. Ikke bruk ball som belønning i denne fasen – ball skaper frustrasjon og overaktivering hos høydriftige valper før de har lært selvkontroll. Én kommando per økt – men to parallelt gjennom dagen Valper lærer best når en økt er kort, tydelig og forutsigbar. Blander du to nye kommandoer i samme økt, øker sjansen for at valpen blander dem, blir usikker, eller at fremgangen bremser for begge. Du skal nå legge grunnstein – én og én stein om gangen, til huset er noenlunde ferdig om ett eller to år. I praksis betyr det: Økt 1 (morgen): Kommando A – f.eks. «sitt» Økt 2 (ettermiddag): Kommando B – f.eks. «dekk» Økt 3 (kveld): Repetér A eller B – ikke begge Når én kommando er stabil – valpen svarer riktig ca. 8 av 10 ganger i rolige omgivelser – kan du innføre den neste. I begynnelsen: én ting per økt gir klart best innlæring. Vær litt opptatt av detaljer selv om treningen skal være lystbetont. Det er greit at valpen sitter korrekt med rumpa helt ned. Det er greit at den ikke tar ett eller to støtteskritt etter at du har sagt «stå». Vi ønsker ikke barnestjerner. Vi ønsker valper som synes trening er gøy, og som har et bunnsollid grunnlag i det de kan. En valp som gjør «sitt» to ganger med perfekt stil og full glede er langt mer verdt enn en valp som kan ti kommandoer med halvhjertet innsats. Alt kan belønnes – hele dagen Den viktigste vanen du kan bygge fra dag én: ha alltid fôr i lommen. Valpen legger seg ned av seg selv? «Ja» – godbit. Valpen ser på deg på tur? «Ja» – godbit. Valpen sitter rolig mens du åpner døren? «Ja» – godbit. Valpen velger å gå på siden for deg i stedet for å trekke? «Ja» – godbit. Du trener ikke «i en økt». Du trener hele dagen, i alle situasjoner. Hvert riktige valg valpen tar kan belønnes. Dette er den raskeste veien til en hund som velger deg – ikke en hund som adlyder deg. Du skal være det beste og morsomste valpen vet om. Bruk daglig fôrrasjon som ramme. La halvparten gå gjennom trening og belønning i hverdagen, og gi resten i bollen – eller la det gå i sporrutene ute. Miljøeksponering og kroppskontroll – bruks-schæfervalp ute i naturen Treningsplan uke for uke Uke 7–8: Trygghet, kontakt og spormat ute Hovedmål: Valpen føler seg trygg hjemme, og begynner å forstå at lukten av fotavtrykk = mat. Navn og øyekontakt Si valpens navn rolig. Når den ser opp – «ja» og godbit. Gjør dette 10–20 ganger om dagen, overalt, i alle situasjoner. Dette er ikke en kommando – det er en assosiasjon: navn = noe godt skjer, og det starter med at jeg ser på deg. Etter noen dager søker valpen øyekontakten din av seg selv. Det er det viktigste du gjør disse to

Valpetesting hva er det, hva brukes det til, og er det verdt noe?
Kennel Hundhamaren, Valpetest hundhamaren

Valpetest hundhamaren

/

Valpetest hundhamaren, valpetesting: hva er det, hva brukes det til, og er det verdt noe? En gjennomgang av historikk, metoder, forskning og vår egen erfaring — med lenker til internasjonale studier. Se også vårt testskjema; Hundhamaren valpetest Innledning Hvert år selges det titusener av valper i Norge. Mange oppdrettere gjennomfører en form for valpetesting før salg — en strukturert observasjon av den enkelte valpen for å kartlegge temperament, driv, sosialitet og robusthet. Andre oppdrettere avviser praksisen helt. Og noen betaler instruktører og hundeskoler for å gjøre det på sine vegne. Men hva er egentlig en valpetest? Hva sier forskningen om verdien av slik testing? Og hvorfor tester vi i Kennel Hundhamaren nå selv — etter å ha leid inn ekstern hjelp i tidligere kull? Dette er en oppsummering uten markedsføringsspråk og med lenker til de faktiske studiene. Historikk: fra guidehundstudie til global praksis Valpetesting som strukturert metode har røtter i 1950-tallets forskning. Clarence Pfaffenberger samarbeidet med atferdsforskerne John Paul Scott og John Fuller ved Behavior Research Laboratory i Bar Harbor, Maine om å identifisere hvilke valper som ville bli de beste blindehundene. Metodikken de utviklet dannet grunnlaget for det meste som fulgte. W.E. Campbell videreutviklet dette på 1970-tallet og publiserte det som kom til å bli kjent som Campbell-testen — den første bredt brukte standardiserte valpetesten. Jack og Wendy Volhard bygde videre på Campbells arbeid og la til deltester for lyd, berøring og visuell stimulans. Resultatet ble Volhard Puppy Aptitude Test (PAT) — ti deltester på skala 1–6, gjennomført fortrinnsvis på dag 49 (7 uker). Disse to testene er i dag de mest brukte i verden, og er grunnlaget for nesten all valpetesting i kennelmiljøer internasjonalt. Sentrale testmetoder Campbell-testen (1975) — 5 deltester: sosial attraksjon, følgeatferd, restriksjon, sosial dominans og løfting. Skala 1–5.Volhard PAT (1981) — 10 deltester inkludert Campbells tester pluss berøringsfølsomhet, lydfølsomhet, synsrespons og stabilitet. Skala 1–6.Puppy Profiling Assessment / PPA — utviklet av Guide Dogs for the Blind Association UK. 8 deltester på 7-punktsskala. Brukt i forskning på guidehundseleksjon.C-BARQ (Canine Behavioral Assessment and Research Questionnaire) — spørreskjema for atferdsvurdering, brukt av arbeids- og tjenestehundorganisasjoner verden over. Internasjonal bruk: hvem tester, og hvorfor? Valpetesting er en etablert praksis i et bredt spekter av organisasjoner og miljøer: Guidehundorganisasjoner som Guide Dogs for the Blind (UK/USA), Guiding Eyes for the Blind og Canine Companions for Independence tester rutinemessig valper ved 6–8 ukers alder for å forutsi egnethet for videre trening. Politihundprogrammer i Tsjekkia, Sør-Afrika, Sverige og USA har sine egne velpetestprotokoller, delvis basert på Volhard/Campbell, delvis skreddersydde. Militære brukshundprogrammer — blant annet det amerikanske TSA Canine Breeding and Development Center — har implementert standardiserte atferdstester gjennom valpens første leveår. Assistance dog-organisasjoner for bevegelseshemmede, epilepsipasienter og autister bruker valpetester som første siling. Private oppdrettere av familiehunder, jakthunder og brukshunder — fra Labrador-oppdrettere i Australia til Tysk Schäfer-avlere i Europa — bruker valpetester som verktøy for valpeplassering. Hva sier forskningen — ærlig? Her er det viktig å skille mellom to spørsmål som ofte blandes sammen: Kan en valpetest ved 6–7 uker forutsi hvordan hunden blir som voksen? Er en valpetest nyttig som grunnlag for valpeplassering — her og nå? Spørsmål 1: Prediksjonsevne Den korteste oppsummeringen av forskningen er: begrenset til moderat prediksjonsevne, særlig for familiehunder. En sentral artikkel i PLOS ONE (2020) gjennomgikk 105 syv ukers gamle valper og konkluderte med at «gjennomføring av atferdstester ved 7 ukers alder er for tidlig til pålitelig å forutsi temperament og personlighet som voksen hund». Imidlertid ble det funnet tilstrekkelig inter-rater reliabilitet (dvs. at ulike testere scoret likt) til at testene er reproduserbare. Robinson et al. (2016) fulgte valper fra 7 uker til 6 år og fant at valpetester forutsier rase og AKC-gruppe — men ikke individuelt temperament som voksen. Se: PubMed Riemer et al. (2014) fulgte 134 Border Collier fra nyfødte til voksen alder og fant at kun utforskende atferd var signifikant korrelert mellom valpe- og voksentest. Se: PMC Wilsson & Sundgren (1997) studerte 630 åtte ukers gamle schæfervalper i et tjenestehundprogram. Prediksjonsevnen var «neglisjerbar» — korrelasjonen mellom valpeatferd og voksenatferd tilsvarte ren tilfeldighet. Spørsmål 2: Nytteverdi for brukshunder Her er bildet mer positivt. Forskning på politihunder, guidehunder og deteksjonshunder viser at strukturert testing med gjentatte målinger og eldre hunder gir bedre prediksjonsevne: Svobodová et al. (2008) testet 206 schæfervalper ved 7 uker i det tsjekkiske politihundprogrammet. 148 av 206 besto sertifisering. Tre faktorer — bevegelserespons, lydrespons og predatjonsdrift — var moderat til sterkt korrelert med sertifisering som voksen. Se: ScienceDirect Asher et al. (2013) testet 587 guidehundkandidater ved 6–8 uker (PPA-testen). Fem av åtte deltester var assosiert med suksess i guidehundtrening. Se: ScienceDirect Lazarowski et al. (2021) validerte en atferdstest for 60 deteksjonshundkandidater testet ved 3, 5 og 11 måneder. Inter-rater reliabilitet var høy, og testresultater ved 3 måneder predikerte suksess i treningsprogrammet. Se: PMC / MDPI Longuetude-studien av Lazarowski et al. (2023) viste at emosjonell reaktivitet ved 3 måneder predikerte langsiktig arbeidsstatus (p=0,008), og atferd var stabil fra valp til 3 år (r=0,33). Se: ScienceDirect Nøkkelfunn — hva forskningen faktisk sier ✗  Valpetester ved 6–8 uker er generelt svake prediktorer for familiehundatferd som voksen.✓  Testing over flere tidspunkter gir bedre pålitelighet enn én enkelt test.✓  Støyrobusthet og fryktrespons ser ut til å ha sterkere genetisk stabilitet enn andre trekk.✓  For brukshunder testet med domenespesifikke protokoller er prediksjonsevnen bedre — særlig for felttestene (apport, lydrespons, jagtdrift).✓  God inter-rater reliabilitet (ulike testere gir like score) er dokumentert for strukturerte tester. Ekstern tester vs. oppdretter: er det mer objektivt? Mange oppdrettere betaler hundeskoler eller instruktører for å gjennomføre valpetesting. Argumentene er intuitivt logiske: den fremmede testpersonen utløser mer autentisk atferd hos valpen, og oppdretter slipper å ta beslutninger basert på sin egen oppfatning av valpene de har sett vokse opp. Det er noe i dette argumentet. Volhard-protokollen krever eksplisitt at testeren er ukjent for valpen, og at scorer er en nøytral tredjepart. Hos Kennel Hundhamaren har vi i tidligere kull leid inn ekstern hjelp til valpeseleksjon — og det har gitt nyttige perspektiver utenifra. Men forskningen og vår erfaring peker på en annen side

IGP hundesport – avlsverktøy, sport eller titteljakt
Kennel Hundhamaren, Hundetrening

IGP hundesport

/

IGP hundesport – avlsverktøy, sport eller titteljakt? IGP hundesport – avlsverktøy, sport eller titteljakt? IGP ble skapt som et avlsverktøy. Den første Schutzhund-prøven i 1901 var ikke designet som underholdning eller konkurranse – den var en sil. Max von Stephanitz ville sikre at bare hunder med dokumentert brukskarakter, nerve og arbeidsevne fikk reprodusere seg. IGP-tittelen var et bevis på kvalitet, ikke et mål i seg selv. I dag er IGP en sport. IGP er gjennom Norsk Kennel Klub (NKK) en offisielt hundesportsgren for brukshund i Norge, og utøves som konkurranse og avlsprøve. Den er regulert med klart regelverk (program, dommerarbeid, tittler), og er globalt beskrevet som “verdens største sportsgren for brukshunder”.Det er ikke problemet. IGP under press – fra to kanter IGP-sporten befinner seg i en merkelig skvis internasjonalt. På den ene siden argumenterer fagmiljøer for at IGP hundetrening har mistet sin opprinnelige funksjon som avlsverktøy og blitt for myk og prestasjonsrettet. På den andre siden forsøker myndigheter i Australia å klassifisere IGP som angrepstrening og regulere den bort. Begge ytterpunktene misforstår hva IGP faktisk er – og hva det kan være når det brukes riktig. I 2024 fremmet Professional Dog Trainers Australia (PDTA) en underskriftskampanje mot et lovforslag i South Australia som ville definert IGP som «attack dog training.» Over 6 400 mennesker signerte. PDTAs argument var tydelig: IGP er en internasjonalt anerkjent FCI-regulert sport som demonstrerer en hunds arbeidskapasitet, fysiske og mentale robusthet, treningsbarhet og vilje til å følge kommandoer – og sporten er aktivt designet for å motvirke aggresjon, ikke stimulere den. En australsk domstol tok stilling til nettopp dette allerede i 1998. I Burns vs. Casey City Council ble en IGP-trent hund først klassifisert som farlig – men klassifiseringen ble satt til side. Dommeren beskrev IGP-treningen som «en steril og hul sport» og konkluderte med at den var langt fra angrepstrening. Vi er enige i den forsvaringen. IGP og brukshundtrening gjør ikke hunder farlige. Tvert imot: en hund som er genuint godt trent i IGP, er en hund med god impulskontroll, høy arbeidsvilje og tett samarbeid med sin fører. Men det er nettopp her det kompliserte begynner. IGP-tittelen – hva er den egentlig verdt? Khaled El Hiatmy, grunnlegger av Anubis K9 Facility og profesjonell K9-trener siden 2007, beskriver en utvikling som mange i brukshundmiljøet kjenner igjen. Hans poeng er ikke at IGP skaper farlige hunder – men at IGP-sporten har mistet sin funksjon som avlssil. Avlsprioriteringene har gradvis endret seg: fra seleksjon på nervekvalitet, defensiv instinkt og reel bruksreliabilitet, til seleksjon på byttedrift, hastighet og teknisk presisjon. Han sammenligner den moderne IGP-tittelen med en «høyt dekorert general som aldri har vært i krig.» Resultatet er schæfere og andre brukshundraser som er fremragende IGP-konkurransehunder – presise, raske og høyt motiverte – men som ifølge El Hiatmy mangler den karakterdybden og sivile stabiliteten som definerte rasens opprinnelige formål. Vi deler mange av hans observasjoner. Men vi er ikke enige i at IGP-sporten i seg selv er problemet. En levende og krevende IGP-konkurranse er et godt evalueringsverktøy dersom den brukes riktig og av noen som faktisk driver sporten seriøst. En schæfer som gjennomfører IGP på høyt nivå, år etter år, med en eier som virkelig er engasjert, har vært gjennom noe som sier noe reelt om nervekvalitet og arbeidskarakter. Problemet er et annet. Titteljakt som avlsstrategi En IGP1 på stamtavlen gir inntrykk av dokumentert bruksegnethet. Det selger valper. Det gir status i avlsmiljøet. Men dersom tittelen er hentet hjem som et stempel – trent frem til minimumspoeng uten videre engasjement i IGP-sporten – er den lite verdt som avlsdokumentasjon. Vi kjenner dette igjen fra vår egen tidlige reise med IGP-trening. Da vi begynte for åtte år siden, var målet det viktige. Det handlet om å bestå prøven – å klare seg igjennom programmet. Vi visste ikke bedre, og resultatet var at vi i realiteten trente hunden til å gjennomføre en fast sekvens. Det er en tilnærming som produserer det El Hiatmy kaller hjernevaskede hunder – hunder som ikke utfører et moment fordi de får en kommando, men fordi de vet hva som kommer nå i programmet. En slik hund er ikke trent. Den er programmert. Og her er paradokset: denne hunden kan passere en IGP-prøve med høye poeng og likevel si svært lite om virkelig brukskarakter. Åpne hunder og moderne IGP-trening I dag trener vi annerledes. Vi trener momenter – ett og ett, isolert og grundig, med mål om å bli genuint gode i hvert enkelt moment. Prøveprogrammet setter vi først sammen når momentene er modne for det. Det betyr at schæferen vår aldri kan lene seg på sekvensen. Den må lytte. Den må reagere på kommandoen den faktisk får – ikke den den forventer å få.Om det konkurransemessig og resultatmessig er det beste kan diskuteres, men vi tror det er best for vårt hundehold. Vi kaller det å trene med åpne hunder. En åpen hund ligger ikke i dekk fordi dekk alltid kommer etter sitt i dette programmet. Den legger seg fordi den fikk beskjed om det nå. Forskjellen høres subtil ut, men den er fundamental – og den avslører seg umiddelbart i alle situasjoner som avviker fra det inntrente mønsteret. Det er også grunnen til at vi ønsker IBGH3 velkommen som konkurranseform i brukshundsporten. I IBGH3 trekkes rekkefølgen på øvelsene, slik at hund og fører ikke kan forberede seg på en fast sekvens. Det er en prøveform som faktisk avdekker om en schæfer er trent eller programmert – og som setter en stopper for den korteste veien til en tittel på stamtavlen. Vi håper dette også etterhvert blit implementert i IGP. Typiske egenskaper ved brukshunder   Hunden som fungerer på banen – men ikke i hverdagen DogSupport beskriver det samme fenomenet fra et atferdsperspektiv. De møter jevnlig schæfere og andre brukshundraser som fungerer utmerket i strukturert IGP-trening, men som ikke klarer å regulere seg selv når strukturen forsvinner. Hunder som er motivasjonsdrevet og belønningsorientert, men som aldri har lært å forholde seg til krav og grenser uavhengig av om forsterker er synlig. Som de selv formulerer

Den første tiden med ny valp, Kennel Hundhamaren
Kennel Hundhamaren

Den første tiden med ny valp

/

Den første tiden med ny valp: komplett guide når du skal hente valp Den første tiden med ny valp – en komplett guide fra Kennel Hundhamaren Å hente en ny valp er en av de mest spennende dagene du kan oppleve som hundeeier. For valpen er det samtidig en stor overgang: fra det trygge og kjente hos oss som oppdretter – med mor, kullsøsken, reste av flokken og våre rutiner – til en helt ny verden med nye lukter, lyder og mennesker. Det du gjør de første dagene og ukene har stor betydning for trygghet, tilknytning og videre utvikling. Når kan valpen hentes? Hos Kennel Hundhamaren leverer vi valper fra ca. 8 ukers alder. Dette er ikke tilfeldig – det er en velbegrunnet faglig og juridisk grense. Mattilsynet slår fast at valpen ikke skal forlate moren før den er minst 8 uker gammel, og Norsk Kennel Klub angir mint 7-8 uker i sine etiske grunnregler. De siste ukene hos mor og søsken er avgjørende for valpens sosiale utvikling. I denne perioden lærer valpen grunnleggende hundekommunikasjon: hvordan den leker, hvordan den setter grenser og aksepterer grenser fra andre, og hva som er naturlig samspill i en flokk. Valper som tas fra kullmiljøet for tidlig, mangler ofte disse erfaringene – noe som kan vise seg som atferdsproblemer langt senere. I noen tilfeller kan vi vurdere å vente litt lenger dersom vi mener det er til det beste for det individuelle valpen. Vi setter alltid individets modenhet foran hentedato. Forberedelser før du henter valpen En god start begynner hjemme – ikke i bilen på vei tilbake fra oss. Bruk dagene før du henter valpen til å gjøre alt klart, slik at ankomstdagen kan handle om ro og trygghet fremfor praktisk stress. Soveplass og inngjerding Bestem deg for hvor valpen skal sove og oppholde seg de første dagene. En kurv eller et teppe i et rolig hjørne – gjerne på soverommet de første nettene – gir valpen en forutsigbar base. Et valpegitter eller en liten innhegning gjør at du kan la valpen være trygt alene i korte perioder uten å bekymre deg for tygde ledninger, ødelagte sko og generelt kaos. Et stålbur, er et godt alternativ som «hvilerom» – men det må introduseres gradvis og positivt, og aldri som straff. Riktig fôr fra dag én. Bestill Gamedog valpefôr før du henter valpen. Valpene hos oss er vokst opp på dette fôret, og mage og tarm er innstilt på det. Et brått fôrskifte midt i en periode som allerede er stressbelastet, er unødvendig risiko for mageproblemer og løs avføring. Gamedog er dessuten et fôr vi har gode erfaringer med på arbeidslinjevalper – det støtter vekst og utvikling på en måte vi er trygge på. Bruk Gamedog valpefòr til hunden er 12-15 uker gammel. Utstyr du bør ha klart: stabile skåler (evt. «spis sakte»-skål anbefales), vann tilgjengelig hele tiden, lett halsbånd eller sele tilpasset valp, og noen gode tyggeleker. Teppe med kjent lukt Vi gir gjerne med en fille eller et lite håndkle/teppe som har ligget i kullet. Lukten fra mor og søsken er en enorm trygghet for en valp i ukjente omgivelser – ta vare på den og ha den alltid med når dere drar noe sted. VeterinærNår du henter valpen hos oss har vi kontroll på helseattest fra veterinær, ID-merking (chip), hvilke vaksiner som er gitt og når neste skal settes. Valpesikring – gjør hjemmet trygt før hentedagen Valper utforsker verden med munnen. Alt som er innen rekkevidde er potensielt interessant – og potensielt farlig. Gå gjennom hjemmet med dette i bakhodet før du henter valpen, ikke etterpå. Det som biter tilbake Elektriske ledninger er en klassisk fare – de er fristende å tygge på og kan gi alvorlige skader. Skjul eller fest ledninger langs veggen, og sørg for at løse kabler ikke henger fritt. Tenk også på hva som står fremme av vaskemidler, medisiner og kjemikalier – alt dette bør settes høyt eller låses bort. Det samme gjelder giftige planter, som mange ikke vet at de har i huset. Kjøkkenet krever ekstra oppmerksomhet En valp som lærer seg å ta mat fra benken eller bordet, er en valp som kommer til å fortsette med det. Men det handler ikke bare om uvaner – varm stekepanne, kokende gryte og en varm stekeplate er reelle faremomenter for en nysgjerrig valp som ikke vet bedre. Hold kjøkkenet oversiktlig og valpen under oppsyn når det er aktivitet der. Høyder og trapper Valper mangler høydeskrekk og overvurderer gjerne egne evner. En trapp de klarer å gå opp, klarer de ikke nødvendigvis å komme trygt ned – og et fall kan gi skader på skjelett og ledd som er i utvikling. Bruk trappegrind eller valpegitter for å styre tilgangen til trapper og høyere nivåer frem til valpen er stor nok til å håndtere dette trygt. Hentedagen – i bilen hjem Hold hjemturen enkel. Ha valpen trygt i fanget eller i bur, la teppet med kjent lukt ligge lett tilgjengelig, og unngå lange stopp og «mange fremmede» underveis. Dette er ikke dagen for å vise frem valpen til alle du møter – det er dagen for å komme seg trygt hjem. Når det allerede bor dyr i huset Husk at det er valpen som er den utrygge parten – den eksisterende hunden eller katten er hjemme og trygg på sin plass. Hold derfor de gamle beboerne innestengt eller i bånd de første dagene, men synlig for valpen. Da får valpen kontroll over situasjonen: den kan nærme seg i sitt eget tempo, snuse, trekke seg tilbake og prøve igjen – uten å bli overveldet. Et påtvunget møte der en entusiastisk hund stormer mot en nyankommen valp, kan sette spor som tar tid å reparere. La valpen ta initiativet. Når den selv velger å oppsøke kontakt, er grunnlaget for en god relasjon allerede lagt. De første døgnene – mindre er mer Målet de første dagene er trygghet, ro og forutsigbarhet. Det første døgnet handler mer om å ikke gjøre for mye enn om å gjøre alt riktig. Ankomst hjemme La valpen

Skroll til toppen